Sliter psykisk, slutter på skolen

Når elevene selv får svare på hvorfor de ikke fullfører videregående skole, oppgir hele 21 prosent, altså hver femte avhopper, psykiske vansker som årsak til at de slutter.

- Dette er overraskende høye tall, sier forsker Eifred Markussen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

[ Les også kronikk på nyemeninger.no ]

Flere årsaker

Sammen med kollega Idunn Seland, har Markussen gjennomført en omfattende studie blant alle elever på alle trinn i den videregående skolen i Akershus sist skoleår. Hensikten var å finne ut mer om hvorfor nesten hver femte elev i den videregående skolen avbryter før de er ferdige.

Selv om undersøkelsen bare omfatter ett fylke, kan ikke den mangeårige skoleforskeren forstå at resultatene ville vært veldig forskjellige ellers i landet.

Ett viktig funn har vært at forhold utenfor skolen er en like viktig årsak til frafall som skoleinterne forhold.

* Psykiske problemer: En av fem elever hopper av fordi de har psykiske eller psykososiale problemer.

* Skoletrøtt: Hele 17 prosent sier de mangler motivasjon.

* Feilvalg: 12 prosent av elevene mener de valgte feil utdanningsprogram.

* Fysiske plager: Åtte prosent slutter på grunn av fysisk sykdom.

* Hjemmeforhold: Sju prosent oppgir vanskelige hjemmeforhold som avgjørende.

* Rus: Rundt fire prosent av elevene oppgir rusproblemer, graviditet eller barn som årsak.

Får ikke læreplass

Selv om mange slutter midt i skoleåret, velger flertallet av elevene å hoppe av mellom to skoleår - altså når de er utenfor skolens rekkevidde. Én viktig forklaring er at de ikke får læreplass. Samtidig viser svarene elevene gir, at det ofte er ganske sammensatte grunner til at de slutter.

- Dette gir grunn til å spørre om ikke andre aktører, som miljøarbeidere og skolehelsetjenesten, bør spille en større rolle i arbeidet med å stoppe frafallet i videregående skole, sier Markussen.

Et synspunkt helsesøster Brit Skillebekk på Foss videregående skole i Oslo støtter.

Tung bagasje

- Mange elever har med seg en bagasje hjemmefra som ikke er så grei. Hvis du sliter psykisk, og ikke får støtte hjemme, kan det bli utrolig vanskelig å forvalte sin egen hverdag, sier Skillebekk.

Hun mener det er avgjørende å tenke helhet, og jobber selv bevisst med elevenes fysiske, psykiske og seksuelle helse.

- Mange opplever overgangen til videregående skole som ganske tøff. Mens ungdommene skal orientere seg både faglig og sosialt, føles alt det nye rundt dem kaotisk og uoversiktlig. Samtidig opplever de at det forventes at de skal være voksne og ta selvstendige valg og vurderinger. På toppen kommer prestasjonskravene, sier Brit Skillebekk.

På Foss legger den erfarne helsesøsteren opp til en åpen linje med informasjonsmøter, utfylling av trivselsskjema og tilbud om samtale med de elevene som ønsker det ved juletider. Skillebekk har hatt mange fortrolige samtaler.

- Elevene trenger hjelp til å se muligheter. For noen er det å begynne på videregående skole en ny sjanse. Men dessverre møter jeg også elever som har slitt psykisk i årevis, uten at noen har grepet fatt i det, sier hun.

- Blir ikke sett

Påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Axel Fjeldavli, er i likhet med forskerne overrasket over at så mange elever oppgir psykiske problemer som årsaken til at de slutter. Han etterlyser mer personlig engasjement i elevene fra lærernes side.

- Mange føler at læreren kommer inn, underviser, og går ut igjen. Hvis læreren er sånn, hvem skal se eleven da, spør Fjeldavli.

- Men må ikke elevene ta et selvstendig ansvar når de er blitt så gamle?

- Ungdommenes sårbarhet er ikke aldersbestemt. De har ulike behov både faglig og sosialt, og må tas på alvor ut fra hvem de er, og ikke hvor gamle de er. Vi vet at lærere som legger vekt på samspill, klasseledelse og gode lærer-elev relasjoner, også er de lærerne som oppnår best faglige resultater, sier Axel Fjeldavli.

Han mener mange elever som kommer fra ungdomsskolen føler seg mindre og mindre sett, og mer og mer overlatt til seg selv.

- Vi vet at de som faller fra ofte har sluttet å være motivert og engasjert for lenge siden - uten at det er plukket opp og tatt tilstrekkelig på alvor fra skolens side, sier han.

Hjelpes ikke tidsnok

Fjeldavli mener tiltak for å hindre frafall i videregående skole må skje tidlig i skoleløpet - og senest på ungdomsskolen. Et synspunkt Eifred Markussen støtter.

- Felles for psykiske og faglige vansker er at det er både tid- og ressurskrevende å ta tak i og rette opp. Denne innsatsen bør starte lenge før eleven begynner i videregående skole, og kan ikke være skolens ansvar alene, sier NIFU-forskeren.

Han tror mange lærere føler seg maktesløse når de konfronteres med psykiske lidelser og vanskelige hjemmeforhold.

Axel Fjeldavli i Elevorganisasjonen mener likevel nøkkelen ligger hos lærerne.

- Det er like fullt skolens og kontaktlærerens ansvar å ta vare på hele eleven, og være linken til skolehelsetjenesten når det er nødvendig, sier han.

karin.fladberg@dagsavisen.no