Nyheter

Sliter etter 22. juli-bomben

Flere ansatte i Regjeringskvartalet og departementene sliter etter terrorangrepet. Mange frykter et et nytt terrorangrep.

Klokka var 15.25 da bilbomben gikk av 22. juli i fjor. Det var en sommerstille, overskyet fredag, og de som ikke var på ferie, jobbet korte dager i Regjeringskvartalet. 250 personer var på jobb i Høyblokka og i de omkringliggende departementskontorene denne dagen. Bomben tok åtte liv og skadet flere hundre mennesker. Noen av dem var tilfeldige forbipasserende, andre var ansatte i departementene.

Frykter ny terror

Siden 22. juli har helsa til de ansatte i Regjeringskvartalet og deres arbeidsmiljø blitt fulgt nøye opp av Nasjonalt kunnskapssenter for traumer og stress (NKVTS). Dagsavisen har fått tilgang til de første resultatene, som viser at flere sliter i kjølvannet av terrorangrepet.

Hittil er det bare Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som har ferdigstilt sine resultater fra undersøkelsen som ble gjennomført i april.

Det kommer fram at opp mot 17 prosent av de ansatte oppgir at de er nokså sikre på at «det bare er et tidsspørsmål før arbeidsplassen min blir rammet av terror.» Like mange oppgir at det hender de føler seg utrygge når de er på jobb.

- Jeg kjenner til et par tilfeller av folk som sliter. Det er selvfølgelig alvorlig, men disse mener de får den hjelpen de trenger, sier Hanne Pernille Gulbrandsen, hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Kunnskapsdepartementet.

Angst og søvnproblemer

De ansatte i de to departementene holdt til i S-blokka og Y-blokka, to av byggene som ble hardest rammet av bombeeksplosjonen. Flere av dem oppgir at de så døde mennesker og var vitne til alvorlig skadde. Noen forteller at de måtte forlate andre ofre for selv å komme i sikkerhet. Erfaringene har satt dype spor.

I Kunnskapsdepartementet sier over ti prosent at de i dag kjenner plutselig frykt uten grunn. Opp mot én tredjedel av de ansatte oppgir at de er redde eller engstelige, føler matthet og svimmelhet og er anspente eller oppjagede. Nesten 40 prosent av de departementsansatte sier de har slitt med å få sove den siste uka.

Blant de ansatte i Helse- og omsorgsdepartementet forteller enkelte at de vært tungsindige, følt at «alt er et slit» og at de ikke har hatt framtidstro den siste uka i forkant av undersøkelsen i april.

Ikke forberedte

I begge departementene kommer det fram at to av tre mener det har vært for lite trening på evakuering og rømning etter terrorangrepet. Over halvparten er usikre på hva de skal foreta seg hvis det oppstår en nødssituasjon, og like mange mener sikkerhet er nedprioritert på arbeidsplassen.

Departementsråd Trond Fevolden i Kunnskapsdepartementet peker på at til tross for at noen sliter, går det greit med det store flertallet. Flere oppgir at de har fått god støtte fra leder og kolleger.

- Resultatene tyder på at medarbeidere og ledere i departementet har taklet de jobbmessige konsekvensene av hendelsene 22. juli godt, og at ansatte trives, sier han.

Påkjenning

Men, det er et men:

- Uavhengig av undersøkelsen vet jeg at de dramatiske hendelsene 22. juli har vært en stor påkjenning for flere, og at noen fortsatt sliter med ettervirkninger, sier departementsråden.

Blant annet oppgir rundt 30 prosent av hans ansatte at de er i tvil om hvorvidt sikkerheten på arbeidsplassen er godt ivaretatt.

- Dette jobber vi med. Som arbeidsgiver er jeg opptatt av at alle ansatte skal føle seg trygge på jobb, og jeg håper at de forbedringstiltakene vi har satt i gang, skal bidra til dette.

Vil ha mer sikkerhet

Ifølge Anne Kari Lande Hasle, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, er sikkerhet blitt viktigere for de ansatte etter 22. juli.

- Forholdet til sikkerhet er totalt endret. Like før bomben behandlet vi vinduene i S-blokka mot eksplosjoner, og flere ansatte klaget over at det luktet vondt og at de ikke kunne se utsikten tydelig. Men det reddet mange liv. Før var det heftende, nå etterlyser de mer sikkerhet, forteller hun.

Hasle påpeker at departementet nylig gjennomførte en brannøvelse med full evakuering, og at de alltid har prioritert sikkerhet.

- Men redselen for at vi som offentlig ansatte er et terrormål, det er nytt, sier hun.

Mer fra Dagsavisen