Slipper unna miljøerstatning

Det var da naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009, at det samtidig ble åpnet for å ilegge miljøerstatning ved brudd på loven.

Både Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet har hatt myndighet til å ilegge miljøerstatning. Likevel har dette altså skjedd bare én eneste gang. Det var i oktober i fjor da Bane Nor fikk pålegg av Miljødirektoratet om å betale 200.000 kroner til staten etter hogst og gravearbeider i naturtypen kalklindeskog i Porsgrunn.

Les også: Færre søker asyl i Norge i år enn i fjor

Vinkelsliper i svaberg

Den manglende bruken av miljøerstatning i andre lignende saker, har frustrert blant annet nasjonalparkstyrer og Statens naturoppsyn, får Dagsavisen opplyst. Jostedalsbreen nasjonalparkstyre har alene bedt Miljødirektoratet vurdere miljøerstatning ved to anledninger, uten å få gehør for dette. Den ene saken gjaldt bruk av vinkelsliper i et svaberg, den andre ombygging av et stølshus uten søknad.

– Siste gang miljøerstatning kunne ha vært et aktuelt virkemiddel, var i forbindelse med helikopterflyging flere ganger enn løyvet tillot, forteller nasjonalparkforvalter Maria C. Knagenhjelm.

Fordi nasjonalparkstyret ikke vurderte saken til å være alvorlig nok til å anmelde den til politiet, endte den i stedet med at styret sendte en skriftlig advarsel til dem som hadde brutt løyvet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Mangler verktøy

Selv om en slik advarsel kan ha en opplysende effekt, tviler Knagenhjelm på at den vil virke preventivt i like stor grad som et krav om erstatning.

– Miljøerstatning kunne blitt det verktøyet vi mangler for hurtig å reagere på brudd på verneforskriften. Det blir som ved kjøring i 95 kilometer i timen i 80-sonen. Blir du tatt får du en bot og så er du ferdig med saken.

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet, opplyser at verktøyet som Knagenhjelm og andre ønsker seg, er på vei. Meningen er nemlig å innføre et overtredelsesgebyr til erstatning for ordningen med miljøerstatning.

– Hvorfor er miljøerstatning ilagt kun én gang?

– Det er nok flere årsaker til det. Naturmangfoldloven har andre sanksjonsbestemmelser som har blitt brukt i stedet, som retting og straff. Det har også tatt tid å avklare når man skal bruke miljøerstatning, sett opp mot andre sanksjonsbestemmelser i loven. Det har også vært utfordringer med å fastlegge bruksområdet for bestemmelsen, og det er grunnen til at vi nå ønsker å endre bestemmelsen, svarer Hamar.

Les også: Bygger utedoer og veier i vernet natur

– Oftere og lettere

– Vil endringen til overtredelsesgebyr også bli en sovende ordning, eller er ambisjonen å bruke denne oftere og regelmessig?

– Hele hensikten med endringsforslaget er at bestemmelsen om overtredelsesgebyr skal bli brukt mer enn det som har vært tilfellet med bestemmelsen om miljøerstatning. Så nei, vi tror og ønsker ikke at dette skal bli en sovende ordning. Og ja, vi ønsker å bruke bestemmelsen oftere. Vi tror også at vi kan gjøre bestemmelsen mer anvendelig og lettere å ta i bruk ved å knytte den til reglene i forvaltningsloven.

Når det gjelder hvor høye overtredelsesgebyrene kan bli, henviser Hamar til det eneste tilfellet av miljøerstatning.

– Bane Nor ble ilagt en erstatning på 200.000 kroner for brudd på aktsomhetsplikten da de hugget 10-14 dekar av den utvalgte naturtypen kalklindeskog. Dette vil være en føring som vil gjelde ved bruk av bestemmelsen om overtredelsesgebyr, opplyser han.

Om det heter «miljøerstatning» eller «overtredelsesgebyr» er ikke det viktigste for naturforvalter Knagenhjelm.

– Det viktigste for oss er at vi får et verktøy vi kan bruke hvis det gjøres noe i nasjonalparken det ikke er søkt om, og som er en mellomting mellom pålegg om retting og politianmeldelse, påpeker hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Få anmeldelser

I Dagsavisen 16. mars anmodet leder av miljøkrimavdelingen i Økokrim, Hans Tore Høviskeland, flere til å anmelde miljøkriminalitet.

– Vi registrerer ofte at for eksempel fylkesmenn og kommuner ikke anmelder slike saker. Det synes vi er beklagelig, uttalte Høviskeland.

– Har heller ikke Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet viet brudd på naturmangfoldloven stor nok oppmerksomhet?

– Da naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009, inneholdt den mange nyvinninger, som prioriterte arter, utvalgte naturtyper og prinsipper om bærekraftig bruk. Det har krevd mye tid og oppmerksomhet å få tatt disse nye reglene i bruk på en god og helhetlig måte, svarer Hamar.

– Dette har nok blitt prioritert foran det å få på plass miljøerstatning. Men vi har viet brudd på loven oppmerksomhet. Det er bare det at bruddene har blitt fulgt opp på en annen måte, for eksempel anmeldelse, tilføyer han.