Slik vil SV redde Norge ut av krisene

Harde tiltak rettet mot luftfarten og lyntogutbygging både i sør og nord, kan bli viktige virkemidler for at Norge skal komme seg velberget gjennom krisene vi nå er inne i, mener SV.

Dette går fram av SV-ledelsens forslag til en «Grønn ny deal» for Norge.

– Vi må få helt andre måter i reise på, sier Arne Nævra, medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité for SV, og også nestleder i programkomiteen i partiet.

Les også: Vil ha tog for fly for å kutte utslippene

Fire kriser for Norge

«Norge står overfor tre varige kriser. Sammen med resten av verden står vi overfor en global klimakrise, som vi skal gjøre vår del for å bekjempe. I tillegg står vi, som et oljeavhengig land i en verden som skal slutte med olje, overfor en økonomisk krise dersom vi ikke skaper nye næringer å leve av. Og vi har en ulikhetskrise, der de økonomiske forskjellene i Norge er økende. En Grønn ny deal er en plan for hvordan Norge skal løse disse tre krisene samtidig».

Det står å lese i forslaget som skal danne grunnlaget for SVs klimapolitikk i mange år framover, og som skal vedtas av partiets landsmøte til våren.

– Vi har også en akutt krise, i og med koronapandemien, tilføyer Nævra.

Les også: Svorsk allianse for raskere tog

– Svar på krisene

Transportsektoren er i stor grad involvert i disse krisene. Om lag en tredjedel av alle utslipp av klimagasser, kommer fra sektoren. De seneste månedenes fall i oljeprisene har fått stadig flere til å stille spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, og hvordan vi skal klare å opprettholde det norske velferdssamfunnet. Samtidig har det vært mye oppmerksomhet rundt det at flypassasjerer har vært med på å spre koronaviruset verden rundt, med de enorme økonomiske konsekvensene det har fått.

En tilrettelegging for mest mulig togtrafikk, samtidig som det iverksettes en rekke tiltak for å redusere flytrafikken og gjøre den mer miljøvennlig, er del av SVs resept på hvordan disse utfordringene bør bli møtt i årene som kommer.

– Dette er et svar på alle krisene, sier Nævra.

Les også: – Oslo-Stockholm er nærmest perfekt som høyhastighets-strekning

Lyntog om bare ni år

I forslaget til Grønn ny deal, eller «Den grønne skiftenøkkelen», som Nævra omtaler det som, går det fram at SV blant annet vil:

* Bygge høyhastighetsbane mellom Oslo og Bergen/Stavanger innen 2031.

* Bygge høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondheim innen 2031.

* Bygge Nord-Norgebanen innen 2031.

Om sistnevnte prosjekt står blant annet følgende å lese:

«Det er av nasjonal strategisk interesse å realisere en stambane gjennom landet. I dag stanser jernbanen i henholdsvis Fauske og Narvik. Store deler av den mest produktive og transportavhengige delen av landet står dermed uten jernbane. Infrastrukturen i nord er allerede sprengt for å møte dagens transportbehov, og framover vil transportbehovet øke vesentlig.»

Både veksten i sjømatsektoren og forventninger om økt utvinning av mineraler, nevnes i den forbindelse.

Les også: Ferdig med evig vekst: Krisen åpner for nye og bærekraftig økonomi i europeisk storby 

– Motkonjunkturtiltak

Kostnadene til en ny Nord-Norgebane er blitt beregnet til drøyt 100 milliarder kroner av Jernbanedirektoratet. Det er omtrent halvparten av tapene Equinor har hatt i USA, de siste 20 årene.

Nævra er ikke i tvil om at det vil være riktig at bruke mye penger på mer jernbaneutbygging i en situasjon med enorm arbeidsledighet og store økonomiske problemer for mange virksomheter, på grunn av koronakrisen.

– Det å bygge mer infrastruktur på denne måten vil være et godt motkonjunkturtiltak, sier Nævra.

Han ivrer også etter å få fullført allerede igangsatte jernbaneprosjekter.

– For oss er det også helt uaktuelt å utsette intercityutbyggingen. Nå spøker det dessuten for Ringeriksbanen. Dette må det tas tak i, fortsetter Nævra.

Vil avvikle og forby

Nylig skrev Dagsavisen om Naturvernforbundet som ikke vil at flytrafikken skal vokse til gamle høyder i etterkant av koronapandemien, av hensyn til klimaet. Miljøorganisasjonen mener myndighetene bør iverksette en rekke tiltak for å skalere ned antallet flypassasjerer. Nå kommer SV Naturvernforbundet i møte i Grønn ny deal. For å få ned flytrafikken tas til det blant annet til orde for å:

* Øke flypassasjeravgiften og gjøre den progressiv, ved at de som flyr ofte må betale mer.

* Avvikle taxfreeordningen på flyplasser.

* Legge ned Business Class og forby bonusprogrammer.

* Legge ned flystrekninger der det finnes klimavennlige alternativer. 

* Avvikle Avinors belønning for trafikkvekst og oppstartstøtte for nye flyruter og fraktflyruter.

* Forby reklame for fossile flyreiser.

* Innføre CO2-merking av flyreiser.

* Øke kravet til innblanding av avansert biojetdrivstoff. 

* Stille krav om bruk av elfly og hybridfly som bruker avansert biojetdrivstoff.

* Sørge for fullelektrifisering av kortbanenettet innen 2030.

– I dag reiser nordmenn like mye med fly som et land med 48 millioner innbyggere, hvis vi ser på hvor mye europeere i gjennomsnitt flyr, påpeker Nævra.

Jernbane før vei

Også når det gjelder den pågående veiutbyggingen i Norge, mener SV at det må skje endringer. Partiet vil at det i større grad bygges to- og trefelts veier i stedet for firefelts motorveier.

«En firefelts vei krever store arealer. Med kantsoner blir bredden fort 50-60 meter. Når vi vet at det bare i 2020 vil bli åpnet rundt 50 kilometer ny firefelts motorvei, vil dette gi et nedbygd bruttoareal på cirka 2.800 dekar eller 2,8 kvadratkilometer», heter det i forslaget til Grønn ny deal.

– Smalere veier vil bidra til å løse en annen krise, i og med det pågående tapet av naturmangfold, sier Nævra.

Han er også opptatt av at det i årene som kommer, først må bygges jernbane, før man vurderer å bygge nye veier på de samme strekningene.

– Det er det logiske, men i dag bygger vi firefelts motorveier først uten at det blir gjort noe med togtilbudet, påpeker han.

Maritime muligheter

Mye plass vies også maritim sektor i SV plan for den grønne omstillingen av transportsektoren i Norge. Her er det et stort potensial for kutt i utslippene, og også for muligheter for mange nye, norske arbeidsplasser, tror Nævra.

– Vi er i førersetet der nå, og den posisjonen må vi holde fast ved, sier han og viser til blant annet utviklingen av utslippsfri ferger.

«Den første batterifergen i verden kom i Sognefjorden i 2015, «MF Ampere». Allerede i 2021 vil Norge ha 70 elferger i drift. Byggingen av disse fartøyene har i stor grad skjedd i Norge, i motsetning til ferger på tradisjonelt drivstoff. Investering i grønn maritim sektor gir altså gevinster både på land og vann, og for både klima og industri», heter det om dette i forslaget til Grønn ny deal.

– Jeg vil understreke at dette ikke er et prosjekt som er vedtatt i partiet, men del av et stort debattnotat der viktige elementer skal inn i nytt arbeidsprogram som skal vedtas på landsmøtet vårt neste vår, tilføyer Nævra.