Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), Sveinung Rotevatn (V), Bård Vegar Solhjell (SV), Marte Gerhardsen i Agenda, Dagrun Eriksen (KrF) og Jette F. Christensen (Ap) har sammen meislet ut en ny integreringspolitikk som ble lagt fram i går.

Slik vil de bedre integreringen

Sentrale politikere i de rødgrønne partiene har fått med seg kolleger i Venstre og KrF for å lage fremtidens asylpolitikk.

 

I dag la Tankesmien Agenda fram rapporten «Ti bud for bedre integrering», som skisserer en felles integreringspolitikk for framtida. Det er et utvalg bestående av profilerte politikere i Venstre, KrF, Ap, SV og Sp og en gruppe forskere som har laget pamfletten i samarbeid med den venstre-sentrumsorienterte tankesmien.

Et av de mest kontroversielle forslagene er niqab-forbud i utdanningsinstitusjoner og innføring av nasjonale retningslinjer mot hijabbruk i skolen. «Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling om at dette ikke er ønskelig, i dialog med foreldre og barn», heter det i rapporten.

Svarer: – Velkommen etter , Agenda

Hijab-nei

– For å få forbedre integreringen, må vi få til en større deltakelse i det offentlige. Da kan vi ikke dekke til ansiktet, sa Jette F. Christensen (Ap) på pressekonferansen hvor rapporten ble lagt fram.

Til Dagsavisen sier SVs tidligere nestleder Bård Vegar Solhjell at han har hatt kontakt med flere skoleledere som har etterlyst tydeligere retningslinjer i spørsmål om hijab-bruk. Et fullt forbud er imidlertid uaktuelt

– Overtallet av muslimske jenter går ikke med hijab, og vi tror at de færreste som går med det, ønsker det selv. At noen bruker hijab kan dessuten oppleves som et press av dem som ikke gjør det. Derfor synes vi at det er riktig å vedta en klarere politikk på dette området. Men det blir feil om Stortinget skal innføre forbud mot ett bestemt klesplagg, sier Solhjell.

Sveinung Rotevatn (V) forteller at det var uenighet om hijab-«budet» i utvalget.

– Vi kommer fra ulike utgangspunkt, og selv har jeg vært skeptisk til å ha restriksjoner på religiøse plagg. Men jeg kan stå inne for at det kan være fornuftig å ha tydelige retningslinjer på bruk av religiøse plagg i det offentlige, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ti bud

Utvalget vil også at asylsøkere fra land med høy innvilgelsesgrad bør få rett til å jobbe når identiteten deres er klarlagt. Til nå har regjeringen avvist økt bruk av midlertidige arbeidstillatelser fordi den mener et slikt grep vil friste flere til å søke asyl i Norge.

– Vi har ikke fått noen indikasjoner i vårt arbeid på at dette forslaget vil ha såkalt «pull-effekt», sier Jette Christensen til NTB.

Blant de andre forslagene i rapporten er lovfestet rett til barnehageplass for barn i mottak, gradering av uføretrygd, økt bruk av lønnstilskudd, raskere saksbehandlingstid for asylsøknader, ny modell for bosetning av flyktninger og forebygging av sekundærflytting til Oslo-regionen.

Utvalget vil også forby kjønnsdelt svømmeundervisning og innføre sanksjoner mot ekstreme trossamfunn, som kutt i den offentlige pengestøtten.

Utvalget advarer samtidig mot egne elitemottak, såkalte integreringsmottak, til tross for at samarbeidspartiene Venstre og KrF sikret regjeringen flertall for nettopp dette da Stortinget like før sommeren vedtok omfattende endringer i norsk integreringspolitikk, ifølge NTB.

Kommentar: Listhaug fratas initiativet (Arne Strand)

– Mye blir vedtatt

Det er bare halvannen måned siden partiene på Stortinget vedtok en rekke endringer i integreringspolitikken gjennom behandlingen av integreringsforliket og regjeringens integreringsmelding.

– Vi må komme lenger enn det Stortinget gjorde. Det er mye fornuftig i det som ble vedtatt før sommeren. Lite av det vi legger fram og foreslår, bryter med dette. Det er snarere snakk om viktige tillegg, sier Solhjell til NTB.

Selv om utvalgets medlemmer understreker at de ikke representerer sine respektive partier, tror Solhjell at «budene» vil bli en del av norsk integreringspolitikk etter valget neste år.

– Det er veldig sannsynlig at mye av dette blir vedtatt i partienes landsmøter. Men helt sikkert ikke alt, sier Solhjell til Dagsavisen.

Jette Christensen, som sitter i Aps sentralstyre, sier hun har diskutert rapporten med kolleger.

– Men forslagene er et resultat av dette utvalgets arbeid, og jeg er ikke her som representant for Ap. Min rolle nå er å ta med meg disse forslagene inn i programprosessen, sier hun.

Rotevatn sier at rapporten inneholder tankegods han håper kan bli en del av partienes programmer. På spørsmål om arbeidet med rapporten har beredt grunnen for videre samarbeid med venstresiden, svarer Rotevatn om at dette arbeidet «handler om sak». og at han har vært interessert i å jobbe med dette.

– Vi har et forpliktende og godt samarbeid med de andre borgerlige partiene, Hvem Venstre som parti skal samarbeide med på Stortinget, er det Venstres landsmøte som bestemmer, sier Rotevatn til Dagsavisen.

Les også: Nei til nikabforbud på Høgskolen i Oslo og Akershus