Innenriks

Slik sparer du smartest til barna

Siden Anne Linn Kumano-Ensby (40) flyttet sparepengene til barna i fond for ett år siden, har de vokst med over 40 prosent.

Av Kjersti Busterud / NTB Tema

– Jeg vil absolutt anbefale å spare til barna i fond i stedet for på barnekonto. At renten nå er så lav, gjør valget enda enklere, mener Anne Linn Kumano-Ensby.

Hun begynte å spare et fast månedlig beløp til de to døtrene på 8 og 11 år allerede da den yngste av dem ble født.

– Den gangen visste jeg ingenting om investeringer, så vi satte bare pengene inn på en juniorsparekonto som banken anbefalte, sier Kumano-Ensby.

Hun har alltid vært sparsommelig, men ble for et år siden en «supersparer». Både hun og mannen sparer over halvparten av inntekten sin med mål om å bli økonomisk uavhengige. Siden i sommer har hun skrevet om økonomi på sin Instagram-konto @slikblirdurik.

– Da jeg begynte å lese meg opp på investeringsalternativer, fant jeg ut at det ikke var så lurt å plassere pengene på sparekonto. Renten på barnas konto var på 0,5 prosent. Med inflasjon gjør det at pengene faktisk taper seg i verdi, forteller hun.

Les også: Eivind Berg bytter stadig bank for å holde boliglånsrenta lav. Bør du gjøre det samme?

Stor forskjell

Kumano-Ensby gjorde noen beregninger på hvor mye renten på barnekontoen versus avkastning i fond ville utgjøre over tid.

– De tallene var helt ville. Ved å spare i globale indeksfond kan man forvente en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8 prosent. Vi sparer 1000 kroner til hvert av barna i måneden. Hvis vi fortsetter med det til barna er 26 og kanskje vil kjøpe en leilighet, vil de ha over en million hver. På en bankkonto ville det bare blitt litt over 300.000 kroner, forteller hun.

SUPERSPARER: Anne Linn Kumano-Ensby sparer halvparten av lønna hver måned, både for å sikre sin egen og barnas framtid. 
Foto: Vidar Ruud / NTB

Anne Linn Kumano-Ensby sparer halvparten av lønna hver måned, både for å sikre sin egen og barnas framtid. Foto: Vidar Ruud / NTB

I september i fjor opprettet de en aksjesparekonto til hvert av barna, og kjøpte fond for alle sparepengene. De valgte fire ulike fond med fokus på bærekraft.

– 2020 har vært et spesielt år, med flere kriser på børsene. Likevel har fondene gjort det utrolig bra, sparepengene til barna har vokst over 40 prosent. På det beste fondet har veksten vært over 100 prosent. Og selv det dårligste har gått opp med 15,5 prosent, forteller hun. Og legger til at hun er klar over at de ikke kan forvente like god avkastning hvert år.

Les også: Slik handler du trygt på nett til jul (+)

Anbefaler indeksfond

Også økonomiekspert i Dine Penger, Hallgeir Kvadsheim, anbefaler å putte barnas sparepenger i fond.

– Med dagens rente taper du penger dersom du setter dem i banken, fordi inflasjonen spiser av verdien av pengene, påpeker han.

Riktignok er risikoen ved å spare i fond større enn å ved å sette dem på sparekonto. Men Kvadsheim påpeker at så lenge du har en lang tidshorisont på sparingen, er den reelle risikoen for tap veldig liten.

– De siste femti årene har det bare vært noen få tiårsperioder rundt finanskrisen med negativ avkastning på børsene, sier han.

AVKASTNING: Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim mener fondssparing er et langt bedre alternativ enn sparekonto. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim mener fondssparing er et langt bedre alternativ enn sparekonto. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Kvadsheim anbefaler å putte pengene i et globalt indeksfond.

– Nordmenn sparer fremdeles mest i såkalte aktive fond. Der er forvaltningsgebyrene 1–2 prosent i året, mens gebyrene på indeksfond er på 0,2-0,3 prosent. Den forskjellen utgjør ganske mye når man sparer i 15–20 år. Analyser fra Forbrukerrådet viser at de aktive fondene gir dårligere avkastning enn indeksfondene dersom man regner med gebyrene, forteller han.

Hvis du absolutt vil sette barnas penger på konto, anbefaler han en boligsparekonto for barn, som vanligvis har bankens beste rente. Pengene er da låst til boligformål.

Les også: Kunne ingenting om aksjer – nå inspirerer Ida (29) andre kvinner til å investere

Sparer i eget navn

I tillegg til spareform må du også vurdere om du vil spare i eget eller barnas navn.

– Vi har valgt å spare i eget navn. Da slipper barna problemer med Lånekassen eller overformynderiet, og vi slipper at de automatisk får tilgang til pengene når de fyller 18 år, forteller Kumano-Ensby.

For å få lån og stipend av Lånekassen må du i 2020 ha en formue som er lavere enn 428.861 kroner. Dersom barnas formue overstiger 2G (i dag rundt 200.000 kroner) kan dessuten fylkesmannen gripe inn og bestemme hvordan pengene skal forvaltes.

– Etter at arveavgiften ble fjernet, er det få argumenter for å spare i barnas navn, mener Hallgeir Kvadsheim.

– I tillegg til å unngå problemer med Lånekassen og overformynderiet, har du kontroll på når barna får pengene. Da unngår du at de svir av pengene på russetid og sydentur så fort de fyller 18, sier han.

Men pengene kan ha bedre vern hvis de står på barna, sier Kvadsheim.

– Ved et samlivsbrudd tilhører penger som står på foreldrene boet, og foreldrene må da i tilfelle være enige om at de fortsatt skal spares til barna, sier han.

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, anbefaler å spare i barnets navn.

– Jeg har dessverre sett for mange eksempler på at barn har mistet sine tiltenkte sparepenger. Hvis foreldrene rammes av død, skilsmisse eller konkurs, kan penger som står i deres navn, fort forsvinne, påpeker hun.

ADVARER: Silje Sandmæl minner om at penger som spares i foreldrenes navn, kan forsvinne dersom de rammes av død, skilsmisse eller konkurs.
Foto: Heiko Junge / NTB

Silje Sandmæl minner om at penger som spares i foreldrenes navn, kan forsvinne dersom de rammes av død, skilsmisse eller konkurs. Foto: Heiko Junge / NTB

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Barna kjøper aksjer

Kumano-Ensby understreker at det selvfølgelig ikke er alle som har råd til å spare til barna. Men tror at det for mange mest handler om å bli mer bevisst.

– Vi har helt vanlige inntekter, men har et lavt forbruk. Blant annet bruker vi nesten ingenting på transport. Vi har ikke bil, og kjører sjelden kollektivt. I stedet har vi kjøpt en elektrisk lastesykkel, forteller hun.

Hun er også opptatt av at barna skal lære seg god økonomistyring.

– De får 200 kroner hver i måneden som de får bruke som de vil. Det har gitt dem et mye mer bevisst forhold til penger, forteller hun.

Hvis de investerer noen av pengene i fond, dobler foreldrene summen.

– De er nok blitt litt påvirket av oss. Hun eldste ønsket seg aksjer til 11-årsdagen. Vi opprettet en konto for mindreårige hos Nordnet, hvor hun kjøpte seg aksjer i Disney. Nå ønsker 8-åringen seg det samme, sier hun.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Lær barna sparing

Å lære om sunt pengevett og gode økonomiske vaner tidlig kan være helt avgjørende for hvordan man vil klare seg i voksenlivet, mener forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

– Forskning viser at barn som lærer seg å spare tidlig, blir flinkere med pengene sine også i voksen alder. Derfor er det viktig at de tidlig blir sin egen økonomisjef. Opprett en brukskonto og en sparekonto som de får ansvaret for selv, anbefaler hun.

For noen år siden skrev hun boka «Pengekarusellen», som handler om hvordan man oppdrar barna økonomisk. Hun mener det å gi lommepenger er en god start for å lære barna sunt pengevett.

– Hvis barn til stadighet får penger når de trenger det, kan de fort tro at penger er en utømmelig kilde. Med faste lommepenger lærer barna å fordele midlene over en periode, enten det er en uke eller en måned, påpeker hun.

Mer fra Dagsavisen