Slik skal han løse lærlingkrisen

9.000 yrkesfagelever sto i fjor uten læreplass. For å få bukt med den varige lærlingkrisen, må staten ta en større del av ansvaret for å ta inn lærlinger. Det var budskapet kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) framførte da han tirsdag denne uka delte ut prisen for årets lærebedrift til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som styrer Nav.

Les også: Stiller knallstrenge lærlingkrav

Alle skal få plass

Målet med prisen er å vise fram suksesshistoriene slik at flere bedrifter blir fristet til å ta inn lærlinger.

– Skal vi ha troverdighet, må vi gå foran. Staten har hatt en økning i antall lærlinger på 10 prosent siden 2013, men vi er ikke der vi skal være enda, sa Sanner da han overrakte premien på 10.000 kroner til Nav-direktør Sigrun Vågeng.

Av tiltak regjeringen har iverksatt for å sluse flere lærlinger inn i det offentlige, trekker han fram økningen i lærlingtilskuddet på 2.500 kroner i neste års statsbudsjett. Fra 2017 er hvert departement også pålagt å ta inn minst én lærling. I tillegg må alle bedrifter som vinner anbud med det offentlige ha lærlinger «når det er relevant» gjennom den såkalte lærlingklausulen. Tiltakene er en del av samfunnskontrakten mellom regjeringen og partene i arbeidslivet hvor målet er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Må gi oppfølging

Nav-direktøren applauderer tiltakene. Hun mener det viktigste for å lykkes som lærebedrift er å gi god oppfølging, og at det også må være utgangspunktet i rekrutteringen av nye lærebedrifter.

– For å være en god lærebedrift må du ville være det, du må gi god oppfølging og ha et opplegg som gjør at lærlingene føler at de lærer noe. Vi har et opplæringsansvar og det må bedriftslederen være klar over når han eller hun tar inn en lærling, sier Vågeng.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i år tatt sju lærlinger under vingene. Én av dem er Gabriella Richardsen (22), som siden 1. september har jobbet med kontor- og administrasjonsarbeid i direktoratet. Læringskurven har vært bratt, forteller hun.

– Jeg har fått veldig mye ansvar. Jeg lager lønnsbilag og arbeidsavtaler, fikser permisjoner og har fått være med på en rekrutteringsprosess fra start til slutt. Jeg har også en fadder som hjelper meg når jeg trenger det. Det gjør at jeg ikke føler meg som en byrde, som jeg tror mange lærlinger gjør, men føler at jeg er til nytte, sier hun.

Ser til privat sektor

Vågeng tror også staten har en del å lære fra privat sektor.

– Vi i staten må nok erkjenne at privat sektor over tid har vært mye flinkere til å ta inn lærlinger. Det handler litt om at yrkene i privat sektor er mer konkrete, men de har også vært flinkere til å se rekrutteringsmulighetene i å ta inn lærlinger.

Vågeng tror det kan bli vanskeligere å få bygget opp en rekrutteringsbase i tida framover.

– Når arbeidsmarkedet går ned i deler av oljeindustrien og industrien generelt, som tradisjonelt har vært flinke til å ta inn lærlinger, blir det også vanskeligere for lærlingene å fortsette i bedriften. Da må vi finne andre gode løsninger, sier Vågeng.

Les også: NHO vil hente lærlinger hit

LO advarer mot utvanning av lærlingklausulen

Det bør ikke være noen unntak i lærlingkravet for bedrifter som vinner offentlige anbud, mener LO.

Regjeringen har foreslått at lærlingklausulen ikke skal gjelde for kontrakter under 1,75 millioner kroner. Det betyr i praksis at klausulen utvannes, mener LO-sekretær Trude Tinnlund.

– Vi har hele tida advart mot å vanne ut dette gode tiltaket gjennom forskrift. Vi frykter at så mye som 70–75 prosent av offentlige anskaffelser faller under terskelverdien, som betyr at bedriftene ikke trenger å ta hensyn til lærlingsklausulen. Vi mener det burde være en generell regel om læreplasser, sier Tinnlund.

Tinnlund er positiv til at regjeringen har økt lærlingtilskuddet, men mener det må heves enda mer slik at det tilsvarer kostnadene for ett skoleår. Hun oppfordrer også Sanner til å avklare rollen til opplæringskontorene, inkludert det statlige opplæringskontoret OK Stat.

– I dag finansieres opplæringskontorene av lærlingtilskuddet, som egentlig skal brukes av bedriftene. Det er fylkeskommunene som har ansvar for å formidle lærlinger, men ofte overlater de deler av rekrutteringen av lærebedrifter til opplæringskontorene. Hvis de skal ha dette ansvaret, må det formaliseres og finansieres, sier Tinnlund.

NHO mener på sin side at lærlingordningen med fordel kan utvides til å gjelde flere fag, slik som i privat sektor.

– Offentlig sektor hviler en del på kontorfaget, som vi mener er et fag med potensial, men man kunne vært flinkere til å gjøre læreplanene mer relevante slik at lærlingene i større grad får fast ansettelse. Vi mener også fagporteføljen kan utvides til å gjelde flere tekniske fag, sier seniorrådgiver Kristian Ilner i NHO.

Han trekker også fram tidlig innsats i skolen som en viktig faktor. Regiondirektør Nina Solli gikk forrige uke ut i Aftenposten og sa at det er stor mangel på gode lærlinger i Oslo.

– Mye går på å få flere kvalifiserte søkere. Da er det viktig med mer relevant undervisning og at elevene er motiverte og har lavt fravær, sier Ilner.