Slik kan kuer bli en viktig varmekilde

– Kuer er kjent for høy metanproduksjon ved raping. Metanen stiger til værs og samler seg oppe under taket i fjøset.  Denne metanen vil vi nå bruke for å starte en forbrenningsprosess, slik at vi kan produsere varme til for eksempel gulvvarme i fjøset, til å lage varmtvann eller til å varme opp andre bygninger på gården.

Det forteller seniorforsker Yngve Larring ved SINTEF, til  Dagsavisen.

– Hvor skal dette skje?

– Vi har fått med oss Bygdø Kongsgård og Mære landbruksskole. På Mære har de gartnerier som trenger varme. Vi skal gjøre en liten «demo» der, svarer Larring.

Forskningsrådet har så stor tro på ideen, som er utviklet av  Larring og hans forskerkollega ved SINTEF, Tor Olav Sunde, at de har støttet prosjektet, som også involverer Nord universitet, med 10 millioner kroner.

Les også: Regjeringen satser på møkk

Farlig klimagass

Larrings ambisjon er at mange bønder skal begynne å nyttiggjøre seg av metanen til varmeproduksjon etter hvert. Potensialet er så absolutt til stede. Det var om lag 215.000 melkekuer i Norge per 1. mars i år, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg kommer nesten 93.000 ammekuer.

– Hvor mange kuer trengs for å oppnå en metanbasert energiproduksjon som monner?

– Vi har regnet på fjøs med 132 dyr, 60 kuer og 72 kalver, som er en vanlig størrelse på et moderne storfefjøs, svarer Larring.

– Hva skjer med metanen i dag? Går den bare rett ut av fjøset gjennom ventilasjonsanlegget?

– Riktig, svarer Larring.

Dette er målet til SINTEF-forskerne, som nå jobber for å gjøre metan fra kuer til en kilde for varmeproduksjon. Illustrasjon: SINTEF

Dette er på ingen måte gunstig, ettersom metan er en mye kraftigere klimagass enn CO2.

– Metangass har 28 ganger større oppvarmingseffekt enn karbondioksid, opplyser CICERO-forsker Borgar Aamaas, i en artikkel på CICEROs egne nettsider.

Av samme artikkel går det fram at det ble sluppet ut 105.000 tonn metan fra landbruket i 2017. Utslippene kom hovedsakelig fra storfe og sauer. Dette tilsvarer 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

De samlede utslippene av klimagasser var på 52,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter samme år, ifølge Statistisk sentralbyrå. 4,9 millioner tonn av dette var metan.

– Hva skjer med metanen dere vil samle opp, når den blir brent?

– Den blir til CO2 med langt mindre klimaeffekt enn metan, svarer Larring.

Les også: Nei til både kull, olje og gass

Rekordmye metan

Ikke bare utslippene av CO2. men også av metan, går feil vei. Mandag kunne NILU, Norsk institutt for luftforskning, opplyse at det ble satt ny global rekord for metan i atmosfæren i 2018.

Metan har både menneskeskapte og naturlige kilder. Blant de menneskeskapte finner vi olje- og gassinstallasjoner, kullgruver, branner, søppelfyllinger, rismarker og drøvtyggende husdyr, konstaterer NILU.

– Hvor stor del av året må kuene stå inne for at fangsten av metan kan bli stor nok?

– Åtte måneder, svarer Larring.

Den planlagte varmeproduksjonen vil dermed ikke skje på bekostning av dyrevelferden.

– Ingen må begynne å tenke at dyr skal stenges inne av klimahensyn, understreker forvalter Jan Tore Sørsdal ved Bygdø Kongsgård, til gemini.no, SINTEF og NTNUs populærvitenskapelige nettsted.

– Men når det er sagt, vil jeg understreke at vi ser på metanfangst fra storfefjøs som en kjempespennende mulighet, tilføyer Sørsdal.

140.000 dieselbiler

Ifølge gemini.no vil kurap-prosjektet kunne gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140.000 dieselbiler.

Samtidig kan hvert fangstanlegg for metangass gi 60.000 kilowattimer varme fra fjøs med den størrelsen som er vanlig i norsk landbruk. Det igjen kan redusere bondens strømutgifter med om lag like mange kroner.

– Hva må til for å forandre et fjøs til et metanbasert energiverk?

– Det vil være nødvendig med tilpasning av ventilasjonssystemet i flere tilfeller, eventuelt forandringer av det. Dette er en av utfordringene prosjektet skal se på, både i mekanisk og naturlig ventilerte fjøs, svarer Larring.

– Hvilke andre utfordringer er det?

– Mye ser veldig bra ut så langt. Forbrenningskatalysatorene virker. Nå jobber vi med levetiden på dem, parallelt med oppbyggingen av demoenheten på Mære. Den største utfordringen er å få optimal ventilasjon i fjøsene. Brenning av metanen er ikke hovedproblemet, men mer en teknisk sak.

Både Larring og Sunde er dessuten opptatt av at prislappen blir lav nok, til at bøndene tar denne investeringen.

– Vår målsetting er at anlegget med modifiseringer blir tilbakebetalt gjennom varmetilførsel til gården, sier Larring.

Les også: Alternativet til vindmøller