Slik kan du tjene på minusrentene

Ikke bruk giro likevel! I  Dagsavisen 1. april kunne du lese at bankene har innført minusgebyrer, og at du dermed kan tjene store penger på brevgiro, bankremisser og uttak av penger i utlandet. Vi beklager overfor de av våre lesere som er mest glade i raske penger, men artikkelen var i sin helhet en aprilspøk. Om du har kommet i skade for å betale veldig mange regninger med brevgiro i løpet av fredagen for å tjene deg søkkrik i en feil, håper vi likevel du tar kontakt, så kan vi lage en gøyal artikkel om hvor lettlurte folk er på første april. Beklager. Mvh, Redaksjonen.

På gårsdagens hastemøte i Norges Bank ble det klart at Norge for første gang innfører en utlånsrente på minus en kvart prosent. Både Sverige, Danmark, Sveits og Japan har allerede innført negativ rente for å få fart på økonomien. Det nye negative rentenivået gjør at du allerede i dag kan få betalt for å låne penger i banken. Målet er at det skal få folk til å låne mer, og dermed bygge, kjøpe og investere med lånte penger.

Men det bankene ikke forteller deg er at med negativ rente kommer også negative gebyrer. Det kan føre med seg sjokkutgifter for bankene – og store muligheter for vanlige folk. Fra i dag vil du altså kunne innkassere gebyrene du tidligere har måtte betale til bankene.

– Dette er en fantastisk mulighet for vanlige folk, forteller finansrådgiver Tine Peppertvedt til Dagsavisen.

Hun mener vinnerne i denne nye situasjonen er folk med kundeforhold hos gamle, dyre banker, med høye avgiftsnivåer. Taperne er de som har valgt seg en moderne nettbank med små eller ingen gebyrer.

Det er i dag ikke store gebyrer på vanlige banktjenester hos de fleste banker, men enkelte tjenester har svært høye satser – penger du i dag kan tjene.

Slik kan du få penger

Å betale med giro på papir, for eksempel, koster til vanlig 75 kroner i Norges største bank. I dag, med minusgebyr, vil du dermed kunne få utbetalt de 75 kronene over skranken i banken, når du betaler. Om du betaler en regning på mindre enn 75 kroner vil du dermed gå i pluss.

På samme måte vil det være med såkalte bankremisser. Det er en slags sjekk, som kan brukes til å betale særlig dyre ting, som bil og bolig. I de fleste banker koster bankremisser i dag over 50 kroner per stykk. Dette blir nå penger du kan få fra banken i stedet. I tillegg til bankremisser og giroblanketter anbefaler Peppertvedt kundene å veksle penger, noe som er tungt avgiftsbelagt.

– Betal også gjerne med kortet i utlandet. En rask shoppingtur på danskebåten kan gi store inntekter, forteller hun.

– Kan dette virkelig vare?

– Nei. Finansavtaleloven krever seks ukers varsel før endringer i kundenes disfavør, så dette kommer nok til å tettes så fort som bankene har lov til. Men det er åpenbart at negative gebyrer ikke er i lovgivers intensjon, så bankene vil nok gjøre alt de kan for å tette dette smutthullet så fort som mulig, sier hun.

– Hvordan har denne situasjonen oppstått?

– Det er et viktig fundament i skattelovgivningen som heter resiprositetsprinsippet. Det innebærer at når en ytelse er skattepliktig, skal motytelsen være fradragspliktig. Hvis en inntekt er skattepliktig, skal utgiften til det samme gi skattefradrag. Det samme gjelder for renter og gebyrer, forteller Peppertvedt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke opplysningsplikt

Det er så langt vi kan se ingen av de store bankene som har opplyst kundene sine om muligheten til bokstavelig talt å tjene seg søkkrike på bankgebyrer. Peppertvedt har forståelse for bankenes valg.

– Så lenge de følger opp sine forpliktelser og betaler ut gebyrene, så er det verken en juridisk og moralsk forpliktelse til å anbefale kundene å gjøre fiktive transaksjoner. Det er heller ikke samfunnsøkonomisk positivt om kunder går tilbake til brevgiro, sier hun.

Men enn så lenge har du altså sjansen til å snu bankenes gebyr-iver mot dem. Og tjene gratis penger.

– Vil du selv benytte muligheten?

– Absolutt. Jeg har allerede sendt en faktura til mitt eget selskap på tjue millioner.

DNB har gebyr på 100 kroner per kontoutskrift.

DNB, Nordea og SpareBank1 tar 7 kroner per uttak i annen banks minibank.

Mobilbanktjenesten Vipps tar 1 prosent i gebyr for enhver betaling over 5000 kroner.

​På Posten skiller de ikke mellom kontaktuttak og varebetaling. Dermed kan man bli belastet ekstra ved bruk av kredittkort.

Gebyret? 75 kroner pluss 1 prosent av beløpet. Det kan bli lønnsomt.