Innenriks

Slik grønnvasker Erna og Siv budsjettet

Når regjeringen øker drivstoffavgiften, men samtidig øker pendlerfradraget, stimulerer det til mer bilkjøring og mer utslipp, mener Lars Erik Borge, som ledet Grønn skattekommisjon. – Motsatt av hva vi foreslo, sier han.

Ifølge Grønn skattekommisjon bidrar reisefradraget til økt transportbruk «med tilhørende miljøskadelige utslipp». Derfor foreslo de i sin innstilling at hele fradraget kuttes.

Men i sin grønne skattepakke vil ikke regjeringen fjerne fradraget, de vil heller øke det.

– Å øke pendlerfradraget går i motsatt retning av hva vi foreslo, sier Lars Erik Borge, som ledet Grønn skattekommisjon til Dagsavisen.

Les også: Klimakrise hos de borgerlige

Grønnvask

Før helgen la statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen fram sin endelige løsning for det grønne skatteskiftet. Målet med skatteomleggingen er å gi betydelige utslippskutt, og regjeringen mener den innfrir.

Ifølge regjeringens beregninger vil økte drivstoffavgifter føre til et kutt på 200.000 tonn CO2 til neste år, noe som tilsvarer utslipp fra 100.000 biler.

Men hvor mye de positive tiltakene for bilistene vil gi av økte CO2-utslipp, hadde ikke regjeringen noe svar på.

I et regnestykke fra regjeringen som Dagsavisen har sett, heter det imidlertid at både pendlerfradraget og reduserte bompenger kan gi en «liten økning» i CO2-utslipp. Grønn skattekommisjon formulerer det på en annen måte:

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

100.000 tonn

I deres innstilling heter det at «særlig daglige arbeidsreiser med bil bidrar til betydelige miljøskadelige utslipp per passasjerkilometer». Borge mener regjeringens tiltak vil føre til mer bilkjøring – og høyere utslipp.

– På en side øker de bensinavgiften som gir insentiv til å kjøre mindre, men så gir de det tilbake ved å øke pendlerfradraget. Det motvirker tiltaket. Det gjør det billigere å kjøre bil og stimulerer til mer bilkjøring, sier han og legger til:

– Vi foreslo en dreiing fra avgift på eie/kjøp av bil til bruk av bil, ved f.eks. å kompensere for engangsavgift eller årsavgift. Her tar regjeringen inn elementer av det vi foreslår, som å redusere årsavgift, men når de også gir noe kompensasjon i pendlerfradraget står det i motstrid til det vi foreslo.

Ifølge et anslag fra Transportøkonomisk institutt (TØI) kunne det å fjerner hele reisefradraget kuttet CO2-utslippene med 100.000 tonn CO2 per år på korte reiser på det sentrale Østlandet.

Les også: WWF-Jensen: Krever et nasjonalt klimabudsjett

Mot tidligere politikk

At pendlerfradraget økes, er regjeringens håndsrekning til pendlere i distriktet. Men den samme regjeringen har helt siden de overtok makten kuttet i fradraget.

* I 2014 økte bunnfradraget fra 13.950 kroner til 15.000 kroner.

* I 2015 økte det til 16.000.

* I 2016 skrudde regjeringen opp bunnfradraget med 6000 kroner til 22.000 kroner.

«Innstramming i reisefradraget gjør også at det blir noe mindre gunstig med lengre arbeidsreiser», heter det i regjeringens begrunnelses i statsbudsjettet for 2016. Nå er tonen en annen.

«Vi skal ha med oss næringslivet og innbyggerne på denne ferden i en tid hvor det er store utfordringer for norsk økonomi. Derfor har det vært viktig for meg å bidra til at vi anerkjenner at vi bor i et land med lange avstander hvor bilen er et viktig fremkomstmiddel», sa Jensen under pressekonferansen fredag.

Les også: Ap: Grønnere alternativ med oss

Feilregning

Også regjeringens regnestykke for CO2-kutt blir utfordra.

– I et klimaperspektiv er det helt uten betydning, sier Lasse Fridstrøm, forsker ved TØI.

Dagsavisen har fått tilgang til regjeringens regnestykke, og der fordeler kuttene seg slik:

* Dieselavgiften opp 35 øre per liter gir kutt på 100.000 tonn CO2.

* Bensinavgiften opp 15 øre per liter, gir kutt på 14.000 tonn CO2.

Det er betydelig høyere enn hva TØI legger til grunn: De mener det samla kuttet for personbiler per år bare blir mellom 13.000 og 25.000 tonn CO2.

– Men prisøkningen blir ikke større enn gjeldende prisstigning. Når prisen blir inflasjonskorrigert, blir den omtrent lik i 2017 som i 2016, sier Fridstrøm.

– Gir dette betydelig reduksjon av CO2?

– Nei, det er en bitte liten nedgang, sier Fridstrøm.

– Beregningene av utslippseffekter er gjort av Finansdepartementet. De baserer seg på de beste tilgjengelige anslagene på hvordan endringer i avgifter slår ut i etterspørselen etter de ulike produktene. Jeg kan ikke gå nærmere inn på forutsetningene før budsjettet er lagt fram i sin helhet på torsdag, skriver finansminister Siv Jensen i en tekstmelding.

Les også: Grønn skattekommisjon: Dyrere for bilister

Mer fra Dagsavisen