Slik dekket norske aviser krigsutbruddet

«Krigen i fuld gang», skrev Aftenposten i sitt førstesideoppslag tirsdag 28. juli 1914.

Østerrike-Ungarns tropper hadde nettopp krysset grensa ved Mitrovitz, en liten grenseby ved Save, nordvest for Beograd. Dermed sto krigsutbruddet der, «som den store kjendsgjerning», som Aftenposten skrev.

Ifølge Trondhjems Adresseavis var det lite håp om en fredelig løsning. «Alt tyder paa at Europa snart vil staa i krigsflammer», lød konklusjonen der.

Steinkjers lokalavis Indherred fryktet verdenskrig.

«Situationen i Europa er saa truende som aldrig før paa lang tid», skrev Indherred. «Hvad tid som helst kan en verdenskrig, hvis sidestykke verdenshistorien ikke kan opvise, bryte ut.»

Telegrammer

Fra sin utkikkspost i nord skrev de norske avisene utførlig og innsiktsfullt om hendelsene som ledet fram til krigsutbruddet.

Nøyaktig én måned hadde gått siden skuddene i Sarajevo, der Østerrike-Ungarns tronfølger Franz Ferdinand og hans kone ble drept av en serbisk terrorist. Gradvis ble det europeiske krigsmaskineriet satt i bevegelse, før katastrofen til slutt var et faktum med Østerrike-Ungarns krigserklæring mot Serbia 28. juli og Tysklands krigserklæring mot Russland bare fire dager senere.

Norsk presse var godt orientert, både gjennom egne korrespondenter og gjennom nyhetstelegrammer fra hele Europa som tikket inn til NTB.

Byråtelegrammene vitnet om et hektisk diplomati over hele kontinentet, men også om storstilt militær mobilisering og stadig sterkere krigshissing, hos både vanlige folk og hos politiske ledere.

Begeistring i Wien

«I Wien har fiendtlighedernes utbrud fremkaldt den største begeistring», kunne Aftenposten fortelle. «Udenfor avisredaktionerne er samlet tusener af mennesker, som hilser telegramerne om østerrigernes fremrykning med vild jubel.»

I Budapest samlet en stor folkemengde seg foran slottet. Østerrike-Ungarns nye tronfølger, erkehertug Franz Josef, ble møtt med «stormende ovationer» da han viste seg i vinduet.

«Brødre, vi gaar sammen og kjæmper sammen og bringer enten hæder hjem eller dør sammen!» sa han ifølge byråtelegrammene.

I Storbritannia hadde utenriksministeren, sir Edward Grey, tatt initiativ til mekling mellom stormaktene, men initiativet kom for sent. Allerede onsdag 29. juli kunne avisene melde at både Tyskland og Østerrike-Ungarn hadde takket nei.

Dystre utsikter

Håpet var svinnende om en begrenset konflikt, mente Aftenposten da østerrikerne gikk inn i Serbia. Østerrike-Ungarns mål så tvert imot ut til å være en «ligefrem blodtapning» av landet - å «tilføie sin modstander et saadant slag, som det ikke vil kunne forsvinde paa menneskealdre».

I Indherred kunne man videre lese at det neppe ville la seg gjøre å begrense krigen til et oppgjør mellom Østerrike-Ungarn og Serbia.

«Rusland er for tiden rustet og ferdig til krig. Og det vil neppe rolig se paa en krig mellom Østerrike og Serbien», ble det advart i avisen.

Og med Russlands inngripen «har man hele Europa i flammer», sto det videre.

«Tyskland, Frankrike, Italien og sandsynligvis England vil bli drat med. Og saa har man verdenskrigen i fuld gang - en verdenskrig, hvis make historien hittil ikke kan opvise.» (NTB)