Å få flere barn fra rom-gettoene til å gå på skolen og trives i klasserommet er et av prosjektene til hjelpeorganisasjonen Caritas i Romania. FOTO: CARITAS

Slik brukes EØS-millionene

ROM: Skole for barna i rom-gettoene, opplæring av lærere og spesialisert helsehjelp. Dette er noe av det organisasjonen Caritas har brukt norske EØS-midler på.

Neste uke avgjør Stortinget hva som skal skje i det omstridte spørsmålet om tigging i Norge. Et argument som ofte brukt for tiggeforbud, er at vi heller bør støtte tiltak i hjemlandene - noe Norge gjør gjennom EØS-midler. I perioden 2009-2014 får Romania 306 millioner euro i EØS-midler og er dermed nest største mottaker. Norge planlegger også å bruke 134 millioner norske kroner på prosjekter spesielt rett mot romfolk i Romania.

Men det har også vært kritikk av denne ordningen, og at for lite går direkte til å hjelpe romfolk. Aftenposten skrev i fjor sommer at ingen av de 70 store prosjektene som har fått norske EØS-midler i Romania, er spesielt rettet mot romfolk.

Denne uka var søsteravdelingen til den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas på besøk i Norge for å fortelle om hvordan de har fått nytte av EØS-midlene Norge bidrar med.

 

Helsehjelp

Dr. Márton András er direktør for Caritas i Alba lulia i Romania. Han forteller at en stor del av det komplekse fattigdomsproblemet i Romania er det ekstreme skillet mellom levekårene i byene og på landsbygda. Noe EØS-midlene konkret har gått til er å kartlegge hvilke velferdstjenester det er mest behov for, og i hvilke regioner.

- På bakgrunn av dette har vi startet med å tilby spesialisert helsehjelp til de fattige på landsbygda i noen utvalgte regioner. Selv om dette er tjenester de etter loven har krav på, er det så mye korrupsjon i Romania at det er vanskelig å få god helsehjelp uten å bestikke noen, sier András.

I tillegg til det medisinske tilbudet ordner også Caritas med transport.

- Dette er et prosjekt som startet med EØS-midler, men som nå vokser på egne bein, forteller András.

 

Skoler i rom-gettoene

I forrige uke startet et nytt prosjekt som retter seg spesielt inn mot rom-befolkningen. Det er et samarbeid mellom Caritas Norge og Caritas Alba Iulia som er EØS-finansiert.

- Vi har satt opp skoler i rom-gettoene. I tillegg har vi også et eget program for lærere. Vi vil hjelpe lærere til å bedre kunne håndtere et multikulturelt klasserom. Rom-kulturen er veldig lukket, og det kan gjøre det krevende for barna å fungere godt sosialt med de andre på skolen, sier András.

Dette mener Caritas er spesielt viktig for å hindre frafall. Her må både lærere og foreldre bevisstgjøres, mener organisasjonen.

- Mange av barna blir bare på skolen til de har fått melk og mais og så går de hjem igjen, sier András.

 

- Utvandring et problem

At mange arbeidsføre rumenere kommer til Norge og søker etter jobb eller ender opp med å tigge, ses også som et problem i Romania.

- En generasjon mangler, og mange barn og eldre står uten voksne familiemedlemmer til å ta vare på dem. Derfor lærer vi opp folk som kan jobbe på pleiehjem og på førskoler. Men et problem er at de som får utdanning også velger å reise ut.

Ifølge András har 27.000 leger dratt fra landet siden 1990, og ifølge Caritas har om lag 3 millioner rumenere reist fra landet siden murens fall.