Innenriks

Slik blir arbeids
livet ditt

VALG 2013: Høyres Torbjørn Røe Isaksen tror ikke den jevne arbeidstaker vil merke noen særlig forskjell om Høyre kommer i regjering. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er helt uenig.

På en café på Youngstorget møtes Arbeiderpartiet og Høyre til arbeidspolitisk duell. Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gjerne skifte ut arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) etter valget. Hvis det skjer tror han likevel få vil merke noen særlig forskjell i arbeidshverdagen.

- For å være helt ærlig tror jeg ikke den jevne norske arbeidstaker kommer til å merke så veldig store endringer. Det vil kanskje bli litt mer fleksibilitet i arbeidshverdagen, sier Røe Isaksen til Dagsavisen.

Utenforskap og sosial dumping

- Så hvorfor vil Høyre ta over arbeidsdepartementet hvis dere ikke vil endre så mye?

- Vi vil jo endre en del. Etter åtte år med rødgrønt styre har vi sett at regjeringen er altfor passiv overfor dem som har falt utenfor arbeidslivet. Vi trenger nye koster i departementet, sier Røe Isaksen.

- Hva tror du vil bli de største endringene dersom Høyre kommer til makta, Huitfeldt?

- Det er veldig uklart. Til nå er det stort sett bare overskrifter fra Høyre sin side: De skal «røske opp i Nav» og de «vil ha nye koster». Jeg vil derimot fortsette jobben for å bekjempe sosial dumping. Mye er ugjort! Vi skal også fortsette å øke yrkesdeltakelsen gjennom å få ned sykefraværet, sier arbeidsministeren.

Høyre vil myke opp

En av de største konfliktene i arbeidslivspolitikken er kampen om arbeidsmiljøloven, som skal sikre et godt arbeidsmiljø, trygge og rettferdige ansettelsesforhold. Høyre vil gjøre arbeidstidsbestemmelsene mer fleksible. Arbeiderpartiet mener det er viktig med et sterkt vern for arbeidstakere, og vil beholde dagens lov.

- Hvorfor vil du myke opp arbeidsmiljøloven, Røe Isaksen?

- Fordi den er for rigid.

- Hva sikter du til?

- Rammene for det man kan avtale seg fram til av arbeidstid burde vært mer fleksible enn i dag. Det er viktig fordi vi må utnytte arbeidskraften vår best mulig i en internasjonal tøff konkurranse og med en eldrebølge i horisonten.

- Bør man kunne jobbe mer overtid?

- Ja, vi vil at man lokalt skal kunne forhandle seg fram til mer overtid enn i dag, men uansett ikke mer enn dagens maksgrense på 400 timer. Vi vil ha oppmykninger, men vi har ikke låst oss til et konkret timetall, sier Høyre-politikeren.

Huitfeldt mener loven er fleksibel nok som den er i dag.

Mer søndagsjobbing

Så hva vil Høyre egentlig endre? Røe Isaksen lister opp:

* Myke opp reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid og overtid.

* Oppheve forbudet mot å jobbe to søndager på rad.

* Arbeidstilsynet skal få mulighet til å godkjenne alternative turnuser (i tillegg til fagforeningene).

* Lokale parter med tariffavtaler skal også kunne forhandle seg fram til mer fleksible rammer for arbeidstid og overtid enn det som er tillatt i dag.

- Men vil ikke det bare komme arbeidsgiverne til gode?

- Nei, når Arbeiderpartiet sier at «fleksibilitet bare er bra for arbeidsgiverne» - så stemmer ikke det. Det er mange arbeidstakere som ønsker mer fleksibilitet enn i dag, sier Isaksen.

Anniken Huitfeldt rister på hodet. Hun mener Høyre vil skyve makten bort fra arbeidstakerne.

- Flere lokale avtaler, som Høyre ønsker, betyr i realiteten at du ikke står med noen maktmidler mot arbeidsgiver. For enten så jobber du her, til de bestemte tidene - eller så er du ikke velkommen her, sier hun.

- Ha, ha, ha! ... nei, nei, nei, nei! protesterer Isaksen, og understreker at for eksempel gjennomsnittsberegning forutsetter avtale mellom partene.

-Jo, det er derfor det er viktig at det er andre instanser som har ansvar for å bestemme om det kan gjøres omfattende unntak fra loven. Høyre flytter mer makt i arbeidslivet til arbeidsgiver, sier Huitfeldt.

«Forskyver makt»

Arbeidsministeren mener det Høyre kaller en oppmykning av arbeidsmiljøloven først og fremst betyr mer fleksibilitet for arbeidsgiverne.

- Det vil gi dårligere beskyttelse for arbeidstakere, sier hun.

Men Isaksen mener Huitfeldts påstander er helt feil.

- Det du sier der er ikke riktig. Hovedpoenget er at det er veldig mange små oppmykninger som jeg tror at Arbeiderpartiet til og med kunne vært enige i - de var enige om det for noen år siden. Men i dag har de låst seg helt, og mener at loven med hvert eneste komma er hellig og ukrenkelig, sier Isaksen.

- Én arbeidstaker mot én arbeidsgiver er ganske svak. Det er det som er hele Høyres problem i arbeidslivspolitikken. Du forrykker det som er maktforholdene i dagens arbeidsliv når dere vil at den enkelte arbeidsgiver kan avtale med arbeidsgiver på individuell basis, sier Huitfeldt.

Midlertidig ansatt

Høyre vil åpne opp for flere midlertidig ansettelser. Partiet mener det vil gi flere en sjanse til å komme inn i arbeidslivet.

- Det gjelder særlig unge, folk med minoritetsbakgrunn, folk som har vært utenfor arbeidslivet lenge, sier Isaksen.

- Men vil ikke mer midlertidighet gjøre det vanskeligere for folk å få fast jobb?

- Nei, det mener jeg ikke. Det store problemet med å få seg fast jobb er at man ikke får en sjanse til å prøve seg, sier Isaksen og understreker at Høyre vil ha strenge grenser for midlertidige ansettelser, og en klar sluttgrense for hvor lenge man kan gå på slike kontrakter.

Huitfeldt er meget uenig. Hun peker på at midlertidige ansettelser er en hoveduenighet i politikken.

- Faste ansettelser er helt klart best, sier hun.

Huitfeldt peker på at det blir brukt som argument at de skal få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

- Men de funksjonshemmedes organisasjoner advarer jo sterkt mot dette. Jeg er overbevist om at dersom vi løser opp lovverket og tillater flere midlertidige ansettelser, så vil det føre til et A- og B-lag i norsk arbeidsliv. De svakeste vil gå på midlertidige avtaler i år etter år. Det blir ikke noe mer inkludering.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

Duellen

Torbjørn Røe Isaksen (H) - arbeidspolitisk talsperson

Anniken Huitfeldt (Ap) - arbeidsminister

1) Hvordan skal dere sikre oss mot
 ufrivillig deltid?

Huitfeldt: - Vi vedtok i Stortinget før sommerferien at de som har jobbet i en spesiell stillingsprosent skal ha rett til denne. Høyre stemte mot. Trondheim kommune har bestemt at de kun skal ansette nye personer i hele stillinger. Det er et viktig skritt i riktig retning.

Røe Isaksen: - Vi har støttet retten til heltid. Med litt annen innfallsvinkel enn det regjeringen har gjort. Det er åpenbart at dagens måte å organisere arbeidet på skaper flere deltidsstillinger.

2) Trenger vi kollektiv søksmålsrett for 
å forhindre sosial dumping?

Huitfeldt: - Ja. Fordi den som er ulovlig innleid er den svake part i forhold til arbeidsgiver. Derfor må andre kunne kjøre saken for vedkommende.

Røe Isaksen: - Nei. Vi må først bruke de virkemidlene vi har før vi introduserer nye.

3) Vil normerte 
sykmeldinger presse pasienter inn i tabeller hos legene?

Huitfeldt: - Jo, normerte sykmeldinger vil føre til mer papirarbeid for legene. Her lager Høyre et system som ikke ser enkelt­mennesket. Får du en psykisk knekk fins det ikke en norm for hvor mange dager du bør være borte fra jobb.

Røe Isaksen: - Nei, fordi det skal alltid være legens vurdering som teller. Dette skal være veiledende normer, ikke fastlagte regler som man må overholde.

Tidligere dueller:

Mer fra Dagsavisen