En mann i 50-årene ønsker å fortelle sin historie for å vise fram tilbudet for menn som opplever familievold. FOTO: PER THIME

Slått og sparket av samboeren

Mannen ble sparket og slått i samboerforholdet han var i. Til slutt fikk han høre om Krisesenteret, hvor også menn får hjelp. Det angrer han ikke på.

 

Av Nina Johnsrud og Per Thime

– Jeg er i jobb i dag, og det er mye krisesenterets fortjeneste. At det finnes et slikt tilbud for menn, bør bli mer opplyst og derfor stiller jeg opp på dette intervjuet, forteller en rogalending som er i 50-årene.

Mannen ble sparket og slått i samboerforholdet han var i. Til slutt fikk han høre om Krisesenteret, hvor også menn får hjelp. Det angrer han ikke på.

Samboerskapet med den voldelige kvinnen varte i ett år. I starten gikk det bra, men etter tre måneder startet det han kaller «et helvete». Det startet med sjalusi og beskyldninger om utroskap og endte med slag, spark og bitemerker.

LES OGSÅ: Fakkeltog mot familievold

136 menn i 2014

Ferske tall Dagsavisen har innhentet fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) viser at det var 136 mannlige beboere og 225 mannlige dagbrukere i på norske krisesentre i 2014.

I 2013 var det 111 mannlige beboere på krisesentrene i Norge – og 247 mannlige dagbrukere.

Gjennomsnittlig botid var i fjor 33 døgn, mot 28 døgn i 2013.

– Ingen krisesentre for kvinner er åpne for menn. Sentrene for menn er heller ikke åpne for kvinner, opplyser seksjonssjef Tove Bruusgaard i Bufdir til Dagsavisen.

Krisesenterloven forplikter kommunene til også å gi et tilbud til menn.

– NOVAs evaluering av ny krisesenterlov viser at de fleste kommunene i Norge har et slikt tilbud, men at tilbudet er av ulik kvalitet, sier Bruusgaard.

LES OGSÅ: -Vet ikke hvordan vi skal hjelpe rusavhengide, voldsutsatte kvinner

Sjalusi og beskyldninger

Rogalandsmannen Rogalands Avis har møtt var samboer med en kvinne fra sitt eget distrikt. I likhet med mange menn – og kvinner – som lever og har levd i forhold med partnervold, ønsker han å være anonym.

– Det ble så mye til slutt at jeg selv begynte å tro på anklagene hennes. Det var vanskelig å vite hva jeg skulle gjøre. Beskyldninger var én ting, men så gikk det over til både slag og spark og bitemerker i ansiktet. Jeg havnet på legevakta, sier han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Vennene visste ikke

– Ingen av vennene våre visste noe om mishandlingen. Samboeren framsto alltid som både glad og fornøyd i sosiale sammenhenger. Da jeg fortalte hva jeg ble utsatt for, trodde de meg først ikke.

– Da jeg etter noen måneder tok tak og fikk hjelp, ble jeg også trodd av mine venner. De ble helt satt ut.

I dag har han en bedre hverdag, mye takket være tips fra lege om å oppsøke Krisesenteret.

– Jeg visste ikke at det fantes et slikt sted som også menn kunne oppsøke. Da legen fortalte meg det, var veien kortere til å søke hjelp, selv om det fortsatt satt langt inne,

– For å være ærlig vet jeg ikke hvor dette kunne endt hvis jeg ikke hadde tatt steget, sier han.

Monica Velde Viste er leder for krisesenteret i Stavanger som har atskilte avdelinger for kvinner og for menn. Krisesenteret i Stavanger dekker 18 kommuner i Sør-Rogaland.

– Tendensen til at fysisk og psykisk mishandlede menn tar kontakt øker. I fjor hadde vi inne 28 menn som trengte hjelp, eller søkte seg hit på grunn av vold i forhold. Året før var det 21 menn. Mye tyder på mørketall som viser at behovet er større enn som så, mener hun.

Tabubelagt

– Det er vanskelig å anslå hva behovet i befolkningen er, fordi vold mot menn fremdeles er et tabu det kan være vanskelig å avdekke. Det er fremdeles et skjult problem som det eksisterer lite forskning på, sier hun.

– Vi er godt kjent med at menn utsettes for vold i nære relasjoner. Mange menn opplever det som et svakhetstegn og lite mannlig å oppsøke hjelp, sier Ole Bredesen Nordfjell i Reform Ressurssenter for menn.

Undersøkelser viser at partnervold er mer vanlig i forhold hvor begge parter bruker vold for å løse konflikter. Men volden menn utsettes for fra kvinner er som regel av mindre alvorlig grad enn de fysiske skadene kvinnene påføres av menn som bruker vold. (Se sak under.)

Mildere voldsbruk beskrives som kloring, lugging og slag med flat hånd. Grov vold som harde slag med knyttneve eller en hard gjenstand, å bli banket opp, tatt kvelertak på, sparket, angrepet eller truet med våpen.

– Den typen vold som får mest skader på mannekroppen, er det nok fremdeles menn som utsetter andre menn for i det offentlige rom og på gata – ikke i parforhold, sier Nordfjell.

 

17 prosent sier at de opplever partnervold

17 prosent av norske menn og kvinner har opplevd fysisk partnervold, men kvinner utfører sjelden alvorlig og grov vold mot menn.

Forskning om kvinner som utfører partnervold er begrenset, men det finnes noen få undersøkelser. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomførte i 2013 telefonintervjuer med 2.435 kvinner og 2.092 menn mellom 18 og 75 år.

– Vi har ikke forsket på kvinner som utøver vold. Undersøkelsen gjaldt bare utsatthet, understreker forsker Ole Kristian Hjemdal ved NKVTS,

Undersøkelsen viser at 17 prosent av både kvinner og menn har vært utsatt for partnervold. Volden kvinnene utøver, er derimot mindre alvorlig og fører til mindre fysiske skader.

– Seks ganger flere kvinner enn menn – 224 kvinner og 40 menn – oppga at de var blitt utsatt for grov partnervold. Cirka 130 kvinner var blitt utsatt for ulike typer seksuelle overgrep. 90 kvinner og bare to menn var voldtatt av sine partnere, sier forsker Ole Kristian Hjemdal ved NKVTS.

Like mange menn som kvinner oppga at de hadde vært utsatt for kontrollerende atferd fra sin partner.

NKVTS er nå i full gang med å undersøke hvordan det er gått med 1.000 av intervjuobjektene i 2013-undersøkelsen: 500 som er blitt utsatt for alle typer vold og 500 som ikke er det. Planen er å følge disse i mange år framover.