Slår alarm om psykologtilbudet: – Kommuner begynner allerede å kutte

Fra 1. januar må alle landets kommuner ha et psykologtilbud. Samtidig forsvinner pengepotten som har finansiert mange av kommunepsykologene. – Vi frykter en reell nedbygging, sier lederen i Psykologforeningen.

Norsk Psykologforening er alvorlig bekymret for at de rundt 600 psykologene som jobber ute i kommunene, ganske snart vil finne seg noe annet å drive med. Det forteller foreningens ferske leder, Håkon Skard, når Dagsavisen møter ham like før jul.  

– Vi frykter en reell nedbygging. Rett og slett en uthuling av tilbudet, sier Skard.

Bakgrunnen er lovkravet som innføres 1. januar om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Når denne loven trer i kraft, vil det ikke lenger være mulig for kommunene å søke om tilskudd til å rekruttere psykolog.

Dette tilskuddet har vært brukt for å bygge opp psykologtilbudet i landets kommuner, men skal nå overføres til kommunenes frie midler. Altså er det opp til hver enkelt kommune å prioritere hva pengene skal gå til.

Skard frykter at psykisk helse vil havne i siste rekke når kommunene må prioritere innenfor stramme budsjettrammer. 

– Vi ser eksempler på kommuner som allerede begynner å kutte i psykologtilbudet fordi mange av disse tilbudene har vært basert nettopp på prosjektfinansiering. Kommunene får flere og flere oppgaver og må gjøre tøffe prioriteringer. Vår bekymring er at psykisk helse blir nedprioritert, sier Skard.

Saken fortsetter under bildet. 

Håkon Skard i Norsk Psykologforening frykter at psykologtilbudet blir nedprioritert i stramme kommunebudsjett framover. Foto: Marie De Rosa

Les også: Ap beskylder Høie for å svikte de psykisk syke 

Mener regjeringen maskerer virkeligheten

Regjeringen viser selv til at tilskuddsordningen har vært en suksess siden den ble innført i 2013. Antallet psykologer i kommunene har økt fra 130 til mer enn 600, og 90 prosent av landets kommuner har nå på plass et psykologtilbud, skriver regjeringen på sine nettsider.  

Skard mener denne beskrivelsen maskerer virkeligheten. Tilbudet i mange kommuner er fortsatt mangelfullt, hevder han.

– Vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at mange kommuner ikke tilbyr faste stillinger. Når kommunene er på hæla med å bygge opp et psykologtilbud eller opplever finansieringen som usikker, bruker de midlertidige stillinger i stedet. Mange av de mindre kommunene lyser også ut veldig små stillinger. Da blir spørsmålet hvor reelt tilbudet faktisk er.

– Men vil ikke en lovfesting føre til at kommunene retter seg etter kravet om å faktisk tilby psykolog?

– Nei, for lovkravet er egentlig bare en slags minstestandard. Den sier ikke noe om hvor mange psykologer kommunene må tilby, for eksempel, bare at de må ha et tilbud.

Ifølge Skard ligger løsningen i å videreføre øremerkingen av psykologer slik at kommunene på sikt får bygget seg opp sterke fagmiljøer.

– Her må regjeringen være seg sitt ansvar bevisst og vurdere om det å kutte tilskuddet er det som skal til for å få til dette.  

Les også: Historien til Angelica var så brutal at psykologen måtte be henne stoppe da hun fortalte 

Stor psykologmangel i nord

En av dem som gjerne skulle sett at psykologtilbudet ble styrket, er Sigrid Larsen. Hun jobber som kommunepsykolog i Hammerfest kommune og er leder i Norsk Psykologforening i Finnmark. Foreløpig er Larsen den eneste psykologen ansatt i kommunen.

– Kommunen har hatt planer om å få tilskudd til en psykologstilling nummer to, og det hadde det mildt sagt vært behov for, men så har ikke finansieringen kommet på plass enda. Så det er foreløpig ikke blitt prioritert, sier Larsen.

Hun bekrefter at det dels skjer en nedbygging av det eksisterende psykologtilbudet enkelte steder, men mener hovedproblemet er at tilbudet ikke er godt nok bygget opp enda.

– Nesten halvparten av kommunene i Finnmark har fortsatt ikke et psykologtilbud på plass, sier hun.

Saken fortsetter under bildet. 

Sigrid Larsen er den eneste kommunepsykologen i Hammerfest. Hun skulle gjerne hatt en kollega, forteller hun. Foto: Privat

Larsen forteller at hun bruker 20 prosent av tiden sin på klinisk arbeid med pasienter, men at det er behov for mye mer. Hun er ikke redd for å miste jobben sin nå som tilskuddsordningen forsvinner, men er bekymret for det totale psykologtilbudet i hjemfylket. 

– Det kommer ikke til å bli noe lettere nå som kommunene ikke får noe hjelp lenger.

Les også: I høst døde Lene (33) av anoreksi. Nå kommer filmen om hennes liv (+)

Høie: – Hensikten er oppfylt

Det er ingen grunn til bekymring, ifølge Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS, som er kommunenes interesseorganisasjon.

– Det at disse midlene nå går inn i kommunenes frie inntekter, betyr ikke at pengene forsvinner. Så det er ingenting som skulle tilsi at psykologtilbudet nå blir nedbygd.

Det er også den klare beskjeden fra helseminister Bent Høie (H). Ifølge Høie har tilskuddsordningen gitt kommunene muligheten til å oppfylle det nye lovkravet som snart trer i kraft.

– Når vi nå har sikret at kommunene har kompetansen til stede, er det ikke mulig å kutte i den uten å bryte loven.

Dersom det likevel skulle skje, vil lovbruddet bli avdekket av fylkesmannen og kommunen vil få en påpakning, ifølge Høie.

Saken fortsetter under bildet. 

Helseminister Bent Høie (H) mener det ikke er mulig for kommunene å kutte i psykologtilbudet etter at loven trer i kraft 1. januar. Foto: NTB Scanpix

På spørsmål om hvorfor ordningen ikke videreføres dersom den har fungert godt til nå, svarer Høie følgende:

– Hensikten er oppfylt, og det var nettopp å sikre psykologer i kommunene. Det følges nå opp med et lovkrav, sier Høie.

Han kaller bekymringen til Psykologforeningen for «en ryggmargsrefleks».

– Hver gang et tilskudd innføres, er alle interesseorganisasjonene tydelige på at det skal vare en periode, og alle er enige om det. Når perioden er over, er de samme organisasjonene uenige i at tilskuddet skal avvikles. Hadde vi lagt det til grunn, ville alle kommunene vært finansiert av et enda større og komplisert konglomerat av tilskuddsordninger som ville ført til enda flere tellekanter og byråkrati. Dette er bare en ryggmargsrefleks fra Psykologforeningen.

– Så det stemmer ikke at kommuner mangler psykologtilbud?

– Nær ved alle har det, og det er ikke sånn at kommunene nå er avskåret fra andre tilskuddsordninger. Men akkurat denne forsvinner, sier Høie.

Hva gjelder varskuet fra Skard om at psykologtilbudet i kommunene nå kan forvitre, svarer Høie at det overrasker ham.   

– Jeg er opptatt av at små kommuner som ikke han ha en stilling i hundre prosent, kan løse det gjennom det interkommunale samarbeidet.

Les også: Høie legger vekt på samarbeid i ny sykehusplan

Har ingen tro på kommunesamarbeid

Høie viser til at mange av landets mindre kommuner er store i størrelse, men små i innbyggertall.

– Jeg tror en må legge til grunn at kommunene følger lovkravet og at det interkommunale samarbeidet sikrer at kommunene kan tilby psykologkompetanse.

Det er en veldig dårlig løsning, mener Larsen i Hammerfest.

– Psykologstillingene i kommunene er allerede veldig oppsplittede. Vi skal jobbe med alt fra folkehelse til klinisk arbeid og veiledning og undervisning. Hvis vi i tillegg skal dekke over mange kommuner, blir det jo bare en ørliten prosentandel til hver oppgave.

Larsen peker også på de lange avstandene i hennes hjemfylke, Finnmark.

– Da kommer mesteparten av tjenesten til å gå ut på å sitte fast i kolonne, sier Larsen og fortsetter:

– Det er også en verdi i at psykologene blir kjent med lokalsamfunnet. Hvis man bare kommer susende inn og gjør bittesmå oppdrag, blir det ikke et tilbud som monner. Da handler det bare om å oppfylle kravene.

 

Tilskuddsordningen:

* Fra 1. januar 2020 trer det i kraft et lovkrav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse.

* Siden 2013 har regjeringen bevilget et tilskudd for å øke rekrutteringen av psykologer til kommunene. I 2019 var bevilgningen på 205 millioner kroner.

* Målet har vært å øke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse og rus, vold- og traumefeltet.

* Ifølge Helsedirektoratet har det vært en sterk økning i antall psykologer de siste årene. Samtidig er det fortsatt mange kommuner som oppgir at de ikke har psykologkompetanse. 

* 2019 er siste året kommunene har mulighet til å søke om tilskudd. Fra 2020 legges midlene inn i kommunenes frie inntekter.

* Tilskuddet har vært brukt til å lønne psykologstillinger. Per april 2019 hadde 365 kommuner mottatt tilskudd til 590 psykologstillinger, viser tall fra Helsedirektoratet.

Kilder: Helsedirektoratet, regjeringen.no