10 mill ekstra: Finansminister Siv Jensen la i går fram revidert nasjonalbudsjett, hvor hun blant annet øker oljepengebruken med over ti milliarder ekstra. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

Slakter bruken av oljepenger

For å betale for økt innvandring og tiltak mot ledighet, tar regjeringen ut mer penger av «sparegrisen». – Nok en gang finansieres alle behov med oljepenger, sukker Venstre.

 

Av Marie Melgård og Stian Fyen

I regjeringens reviderte nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i går, tar finansminister Siv Jensen ti milliarder kroner ekstra fra oljefondet for å dekke inn utgifter til økt innvandring, tiltakspakke mot ledighet, lavere skatteinngang og lav oljepris.

I alt drysser regjeringen 205,6 oljemilliarder over statsbudsjettet for 2016. Det betyr at hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter, er hentet fra oljefondet.

Jensen gjør dette mot anbefalinger fra sentralbanksjefen Øystein Olsen, Thøgersen-utvalget, LO, NHO og OECD, som tidligere advart mot å bruke mer oljepenger for å dekke offentlige utgifter.

Kommentar: Det burde ikke være lov å skifte prinsipper så enkelt (Arne Strand)

Tre mot én

Jensen og regjeringen mener imidlertid Sundvolden-erklæringen gir dem full ryggdekning til å bruke flere oljemilliarder i revidert: Her heter det at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien og være innenfor handlingsregelens rammer.

Regjeringen får også full støtte av KrF, som er tilfreds med at regjeringen bruke mer oljepenger for å møte den økende ledigheten.

Venstre på sin side er oppgitt.

– Vi er kritiske til at regjeringen nok en gang finansierer alle behov, både tiltakspakke og andre omprioriteringsbehov som tapte skatteinntekter, med mer oljepengebruk, sier nestleder Terje Breivik.

Men når de tre andre borgerlige partiene er omforente om oljepengebruken, er det ikke lett for Venstre å få dem til å sette på bremsen når budsjettet skal forhandles, erkjenner Breivik.

– Problemet inn i forhandlingsrommet er at det er tre partier jeg skal forhandle med, som ikke har like sterke motforestillinger mot oljepengebruk. Jobben min blir vanskelig, men ikke uoverkommelig, sier Breivik.

– Vil Venstre komme med en kuttliste?

– Eller omprioriteringer.

– Som mer grønn skatt? Økte bensin- og dieselavgifter?

– Jeg vil ikke forskuttere forhandlingene, sier Breivik.

Les også: Økonomer advarer Siv: – Trekker penger av sparekontoen

70 milliarder på tre år

Regjeringen har økt oljepengebruken i hvert eneste budsjett siden de tiltrådte. I alt bruker de 70 milliarder kroner mer fra Oljefondet enn hva den rødgrønne regjeringen gjorde da den gikk av i 2013. Uttakene er innenfor handlingsregelens ramme, men fordi oljefondet har est ut i størrelse har det vært mulig å gjøre større uttak enn tidligere og likevel være langt unna 4-prosenten.

2016 ligger imidlertid an til å bli et annerledes-år.

Som følge av fall i oljeinntektene vil Norge for første gang få en netto overføring fra oljefondet til budsjettet. Enkelt sagt: Vi bruker mer oljepenger enn vi får inn.

Fortsetter dette, begynner Norge å tære på reservene om bare få år. Det er dette som uroer Venstre aller mest.

– Akutt her og nå kan det gå bra fordi mesteparten av oljepengebruken kompenserer for tapt skatteinngang. Men det er en mager trøst på sikt når du ser på oljepengebruken: Hvis Stortinget hele tida skal finansiere nye tiltak med den lettvitne løsningen å fylle på med mer oljepengebruken, sender vi bare regningen til kommende generasjon, sier Breivik.

Les også: Dette er dommen over Sivs reviderte nasjonalbudsjett

– Klokt

Roger Bjørnstad, Sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse, er en av en lang rekke økonomer som har vært sterkt kritisk til den økte oljepengebruken. Men akkurat nå tilsier konjunktursituasjonen og økt arbeidsledigheten at regjeringen gjør klokt i å bruke mer oljepenger, forutsatt at de brukes på en smart måte, mener Bjørnstad.

– Det kan være kostbart å ikke øke oljepengebruken og la arbeidsledigheten øke. Spørsmålet er hva pengene går til. Vi vet at skattelettelser generelt har små effekter på sysselsettingen på kort sikt, mens investeringer i infrastruktur og kommunal sysselsetting har større effekter, sier han.

Bjørnstad presiserer at han ikke har satt seg grundig inn i onsdagens reviderte nasjonalbudsjett.

– Men i nasjonalbudsjettene har det vært både gode og mindre gode tiltak, med både skattelettelser og sysselsettingstiltak, sier han.

 

900 millioner kroner i ledighetspakke

Regjeringen foreslår å styrke  tiltakene rettet mot Sør- og Vestlandet med over 900 millioner kroner.

Tiltakene er innrettet slik at de raskt gir sysselsetting i områder og sektorer som er særlig rammet av ledighet, heter det i forslaget.

«Regjeringen foreslår blant annet økte midler til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i vei og bane, vedlikehold av sykehusbygg og satsing på grønn skipsfart», skriver Finansdepartementet.

Med 1.000 nye tiltaksplasser skal det bli lettere for ledige å komme ut i ny jobb. Regjeringen vil også fjerne ettårsgrense for å få dagpenger når man får opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

900 millioner mot ledigheten er for lite, mener Unio, som vil ha over fire ganger så mye.

– Vedlikeholdsetterslepet i offentlige bygg er stort, arbeidsmarkedstiltakene burde vært økt mer, og kommunesektoren må trekkes aktivt inn i kampen mot ledigheten, sier Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.

YS skulle gjerne hatt enda flere tiltak.

– 1.000 nye tiltaksplasser er for lite i den situasjonen vi står i nå, sier YS-leder Jorunn Berland til NTB.

Stavanger-ordfører Chri­stine Sagen Helgø (H) sier de har mange «gryteklare» prosjekter.