Slaget om ufrivillig deltid

Likelønn, flere heltidsstillinger og tiltak mot sosial dumping er noen av kravene de kommuneansatte møtte med da forhandlingene i kommuneoppgjøret startet i går.

- I tillegg til de fast ansatte er vi opptatt av å sikre interessene til ungdom, nyutdannede, deltidsarbeidende, vikarer og midlertidig ansatte, sier Jan Davidsen, leder av forhandlingssammenslutningen LO Kommune til NTB.

Han mener det må gjøres omfattende grep for å fremme rekrutteringen til kommunesektoren, og tror høyere begynnerlønn og faste, hele stillinger vil bidra til det.

Forhandlingsmotparten KS ønsker et moderat lønnsoppgjør tilpasset en stram kommuneøkonomi, men erkjenner at det er behov for å innføre tiltak for å redusere omfanget av uønsket deltid.

Mange jobber deltid

Dette lønnsoppgjøret omfatter hele 410.000 ansatte i kommunene. Sektoren er kvinnedominert: Her arbeider blant annet sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, lærere og førskolelærere. Til sammen er 78 prosent av de ansatte i kommunene kvinner. Det gjør at heltid/deltidsproblematikken til et særskilt problem for kommunene.

Ifølge KS (Kommunesektorens organisasjon) jobber 51 prosent av de kommunalt ansatte deltid, og innenfor pleie og omsorg er andelen hele 67 prosent.

- Derfor er vi er veldig innstilt på at dette oppgjøret skal komme med en avtale som kan være med på å løse heltid/deltid-problematikken, sier arbeidsgivernes representant og forhandlingsleder for KS, Per Kristian Sundnes, til Dagsavisen.

Flere helgevakter

Sundnes mener helgeturnusene både er en viktig årsak - og en nøkkel - til å løse problemene med ufrivillig deltid. Dersom flere jobber noen ekstra helger vil man få flere heltidsstillinger.

- Det er snakk om å jobbe tre-fire helger mer i løpet av året, eller å jobbe litt lenger når de jobber hver tredje helg. Også må det være lik fordeling av helgevakter blant de ansatte. Noen kan ikke ta alle, mens andre ikke tar noen helgevakter, sier Sundnes.

For å gjøre det mer attraktivt å jobbe helg blir helgetillegget et viktig tema i lønnsoppgjøret.

Sikre rekruttering

Kommuner og fylker har ifølge KS ulike utfordringer med rekrutteringen. Mens noen kommuner sliter med å rekruttere ingeniører kan andre ha utfordringer med å rekruttere førskolelærere eller sykepleiere. Derfor må enkelte yrkesgrupper prioriteres for å sikre rekrutteringen. Og dette må kunne bestemmes lokalt, mener KS.

Leder i YS kommune Gunn Olander, mener derimot at kommunesektoren må få en bedre lønnsutvikling dersom norske kommuner skal tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft.

I tillegg til LO Kommune og YS kommune representerer Unio og Akademikerne arbeidstakerne i kommuneoppgjøret.

Akademikerne mener at kommunene har store problemer med å beholde ansatte med høyere utdanning, slik at det kommunale tjenestetilbudet blir dårligere.

- Kommunalt ansatte akademikere tjener rundt 200.000 kroner mindre i året enn sine privatansatte kolleger. Målet med dette lønnsoppgjøret er å redusere denne forskjellen, sier Ole Jakob Knudsen, forhandlingsleder i Akademikerne kommune.

havard.therkelsen@dagsavisen.no