Slag, spark, pisking og forgiftning

Hele Norge rystes av straffesaken som nå pågår i Oslo tingrett, der en 28 år gammel kvinne står tiltalt for å ha mishandlet og drept sin ett og et halvt år gamle datter ved å senke hodet hennes under vann i en bøtte. Ifølge tiltalen har kvinnen mishandlet datteren over tid. Hun skal blant annet ha satt tape over munnen på datteren når hun gråt, slått henne i ansiktet med flat hånd og tvunget henne til å spise en teskje chilipulver.

I går ble det også kjent at foreldrene til en tre år gammel gutt er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge, etter han døde i Rana i Nordland 2. mars.

Sakene minner igjen om åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle, som i 2005 ble mishandlet til døde av sin stefar.

Skremmende

Dette er grufulle eksempler på hva foreldre og omsorgspersoner i Norge kan få seg til å gjøre mot barna sine. Og det er hverdagen til overlege Torkild Aas på Barneklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Det er skremmende. Her dreier det seg ofte om små barn, helt uten forsvarsmekanismer. Men vi har sluttet å bli overrasket, sier Aas til Dagsavisen.

I fjor ble 156 barn undersøkt av lege fra Barneklinikken, for fysisk mishandling. I 2012 var tallet 130, og i 2011 ble 87 barn undersøkt.

Aas har sett små barn ha store skader etter slag, spark og pisking. Unger som er blitt truet av sine nærmeste med å få fingrene klippet av. En femåring med stikkmerker over hele kroppen etter at faren lurte ham til å sykle inn i en tornehekk. Barn som er proppet fulle av valium eller andre medikamenter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Saltforgiftet

Aas har også opplevd at et spedbarn ble forgiftet ved at det fikk sprøytet salt inn i munnen. Det holdt på å ta livet av den lille gutten.

– Det som skjer, er at saltet går inn i alle kroppsceller, inkludert hjernen. Hvis man da drikker saft eller vann, blir hjernen som en saltpølse, som til slutt sprekker. Det er ikke så lett for hjernen å utvide seg når det ikke er plass, sier Aas og slår fast at da dør man ganske raskt.

Heldigvis fikk de reddet barnet.

– Men det skyldtes intensiv overvåking og spesialbehandling fra dyktige barneleger, sier Aas, som forteller at barnevernet senere tok gutten og et søsken fra foreldrene.

I en annen sak fikk han inn en gutt på ett år som mor hadde latt ligge i babybag nærmest konstant siden han var et halvt år gammel.

– Bortsett fra under mating lå han der, uten stimulering, nærmest som på en glattcelle. Det var heller ikke plass til ham i bagen, så han ble så skjev i beina at han hadde vansker med å rette dem ut, sier Aas.

– Skyldes dette uvitenhet eller er det bevisste handlinger?

– Alle skjønner at det er galt å la ungen ligge i en vogn i et halvt år uten stimuli, sier Aas.

LES OGSÅ: Store mørketall på overgrep mot barn

– Tør ikke å ta tak i sakene

– Hvordan er det å jevnlig møte barn som blir mishandlet av dem som skal gi dem trygghet?

– Det er veldig bra at vi kan redde noen og sette en stopper for mishandlingen. Det er det som gjør det meningsfylt. Det som ikke er så hyggelig, er tanken på tilfellene vi ikke oppdager og tilfellene der vi mangler bevis, slik at barna blir sendt rett tilbake til foreldrene sine, der volden fortsetter, sier Aas.

– Hvor er det skoen trykker, slik du ser det?

– Vi snakker hele tida om å ruste opp barnevernet, og det er det til en viss grad blitt. Men det viktige er at de har ansatte som tør å stå i det. Jeg har dessverre opplevd at barnevernet ikke tør å ta tak i sakene og sender barnet hjem til foreldrene selv om jeg sitter med entydige bevis på vold. Det blir helt absurd for meg, sier Aas.

Barnevernet bruker også for lang tid på åpne en sak, mener han. Han viser til at barnevernet senest innen en uke skal vurdere en bekymringsmelding, før de har tre måneder på seg til å utrede saken.

– Akutte skader og bloduttredelser kan være helet på to uker, før barnet bringes til medisinsk undersøkelse. Senest rett før jeg snakket med deg, fikk jeg et lite barn til en undersøkelse. Barnet skulle ha vært slått for tre uker siden, men nå fant jeg fant ingen synlige skader, sier Aas, som opplyser at barnevernet jobber videre med denne saken.

Tid går tapt

Aas viser til at de fleste mishandlingssaker undersøkes på Statens Barnehus etter at de er politianmeldt. Også her går verdifull tid tapt.

– Politiet vil oftest gjøre avhør av barnet før den medisinske undersøkelsen, men dette tar tid å koordinere. Hadde barnet i stedet blitt undersøkt og fotografert de første tre-fire dagene etter skaden, ville viktige blåmerker kunnet styrke barnets historie.

Det er på høy tid å gjøre noe for å sikre tidlig undersøkelse av barn man mistenker er blitt utsatt for vold, mener han.

– Den som får melding om at et barn blir slått og har bloduttredelser, bør kontakte lokal barneavdeling på sykehuset for en straksundersøkelse med fotografering. Barnehuset kan ta resten senere, sier Aas.