Skummende interesse

Det er duften av gjær, og ikke fjøs, som pirrer luktesansen hvis du nærmer deg det noe spesielle sauefjøset på Volbu i Valdres. For ikke lenge etter at gårdbruker Knut Sigbjørn Lien la ned sauedriften i 1998, kom ideen om et gårdsbryggeri.

- Vi hadde store ambisjoner om at det skulle bli en fulltidsgeskjeft da vi startet, men stakk finger‘n i jorda og fant ut at vi måtte drive nøkternt, sier Lien.

- Det har blitt som en stor hobby, så vi har jobbet mye for lite lønn. Først nå kan vi begynne å tjene litt. Men når en bare får positive tilbakemeldinger, gir det mye energi til å stå på, sier makker Tor Einar Rogne.

Nå driver de Valdres Gardsbryggeri på ellevte året. Og etterspørselen er større enn produksjonskapasiteten, ifølge ølbryggerne, som begge jobber fulltid i tillegg.

Variasjon

- Nordmenn er veldig glade i pils, og det har ført til at store produsenter leverer forholdsvis like produkter. Men det finnes tydelig et behov for mangfold, for alternativer til de store merkevarene, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Foreningen organiserer i dag over 20 norske mikro-, pub- og gårdsbryggerier. For fem år siden var tallet null. De fleste småbryggeriene er startet de seneste årene, og til sammen produserer de rundt 100 ulike ølsorter.

Det blir stadig mer å velge mellom for den ølinteresserte forbruker. Hos Vinmonopolet har antallet ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antallet norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100. NorgesGruppen har nærmere 200 ølsorter totalt.

Kortreist

- Men den nye ølkulturen er fortsatt en subkultur. Den renner ikke gjennom hele befolkningen, sier Nome.

Han tror interessen for spesialøl henger sammen med den økte interessen for økologisk og kortreist mat.

Det er fremdeles det vanlige ølet, som pils og bayer, som selger desidert mest i Norge. Mikrobryggeriene tar seg av spesialølet, slik som ale og stout, som har kraftigere smak. Øl fra mikrobryggeriene har nå omtrent to prosent av ølmarkedet.

Ølbrygging i liten skala blomstret opp etter at loven som forbød hjemmebrygging ble oppløst i 1999, forklarer ølbokforfatter og leder av Ringnes Ølsenter Sigrid Strætkvern.

- Vi ser en polarisering i markedet. En stor gruppe drikker det vanlige ølet de er vant med, slik som pils. Men så finnes det også en gruppe, ofte unge, som er åpne til sinns, interessert i nye smaker og utforsker mer. Kanskje kjøper de et par spesialøl i tillegg til pilsen på fest, sier Strætkvern.

For forbrukerne er det ofte utenlandsreiser og impulser fra venner som trigger interessen for spesialøl, tror Strætkvern.

- Noen hevder at ølet er den nye vinen. Og jeg er helt enig, fortsetter hun.

- Høy kvalitet

I Danmark har trenden kommet atskillig lenger enn hos oss. Landet kan skilte med rundt 120 mikrobryggerier, men likevel har spesialølet bare fem-seks prosent av markedet.

Nome tror mikrobrygget kommer til å fortsette veksten også i Norge.

- Det er høy kvalitet på det norske ølet, og det er et marked for øl som skiller seg fra mengden. Noen mikrobryggerier kommer til å gå konkurs, men jeg får også flere henvendelser fra dem som ønsker å starte, sier han.

- For å overleve hjelper det ikke kun å være flink til å brygge øl. Ølet skal i tillegg distribueres og selges, noe som er en minst like stor jobb, sier Strætkvern.

Men tyder den økte interessen for øl på at vi har begynt å bli fine på det?

- Jeg kaller det en sunnere ølkultur med fokus på tradisjon og kvalitet framfor volum. Men det er alltids fare for at det oppstår snobberi, at noen ser ned på dem som drikker pils, mener Nome.

I Valdres skal Lien og Rogne forberede månedens pubkveld, som pleier å samle rundt 50 personer. Ølbryggerne er selv pubverter og medlemmer av bandet som spiller opp til lag. (NTB Tema)