- Skulle gjerne ansatt flere nordmenn

Det er sommertid, og tusenvis av svenske arbeidstakere har funnet turen til Norge for å arbeide i sommermånedene. På restauranten O‘Learys midt i Oslos paradegate Karl Johan skinner sola, og uteserveringa er fullsatt selv om det er mandag. Hver eneste dag lager og serverer de ansatte mat og drikke til hundrevis av gjester.

Det er litt over 30 ansatte som holder hjulene i gang. O‘Learys er en svensk kjede, og det reflekteres godt i hvor de ansatte kommer fra.

- Det er kun én nordmann som jobber her, forteller daglig leder Magnus Malmgreen, som selv er svensk.

Penger

I sommer har debatten om norsk ungdoms vilje og mulighet til å ta seg sommerjobb gått heftig. Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen var i juni ute i Dagsavisen og mente at flere ungdommer burde ta seg jobb. Hun la skylden for ungdom uten sommerjobb på foreldre som syr puter under armene på barna.

Nina Ströyer (26) som serverer og styrer restaurantdelen på O‘Learys tror det er noe i mytene om at svensker er mer serviceinnstilte og arbeidsomme enn mange unge nordmenn.

- Det er mange norske gjester her som sier det. Det er ofte jeg er ute og spiser selv, og det er sjeldent en nordmann som serverer. Så jeg tror litt på at svensker er mer serviceinnstilte enn nordmenn, sier hun.

Selv kom hun hit for tre år siden av en enkelt grunn:

- Penger. I restaurantbransjen tjener man mye mer her enn hjemme, forteller Ströyer.

85.000 svensker

I tillegg til de omkring 85.000 svenskene som fikk norsk skattekort i 2013, er det titusenvis flere som ønsker seg jobb i Norge, skrev Dagsavisen i forrige uke.

Nettstedet worknorway.se har omkring 50.000 svensker registrert i sine databaser og formidler kontakt mellom dem og norske arbeidsplasser.

Sammenlignet med i fjor har det vært 10 prosent færre utlyste sommerjobber, viser tall fra Nav. Det er blitt fortalt historier om unge, arbeidssøkende nordmenn som har sendt inn hundrevis av søknader uten å bli innkalt til et eneste intervju.

- Gode erfaringer

NHO tror imidlertid ikke det er svenskene som presser unge nordmenn ut av arbeidsmarkedet.

- Det er klart at vi må være obs på at svenskene kan fortrenge norske arbeidstakere. Men det ser ikke ut til å være et stort problem i dag, totalt sett, sier avdelingsdirektør for NHO Arbeidsliv, Alf Åge Lønne.

Han sier at mange norske bedrifter har gode erfaringer med å ansette svensker og forteller at svenskene har et godt rykte.

- For mange bedrifter er det nyttig å kunne ansette svensker. De glir lett inn i arbeidsmarkedet, og vi deler språk og kultur. Vi har gode erfaringer med det åpne nordiske arbeidsmarkedet vi har hatt siden 50-tallet. Vi ser også at svenskene ligger svært høyt i yrkesdeltakelsen, og at de generelt jobber mye, sier han.

Ønsker seg nordmenn

Magnus Malmgren forteller at det er en enkel grunn til at den store overvekten av hans ansatte er svensker. Nordmenn søker ikke.

- Vi får inn veldig mange CV-er, men veldig få fra nordmenn, forteller han.

Malmgren sier han gjerne skulle hatt flere nordmenn i stallen:

- Men jeg kan jo ikke tvinge folk til å jobbe her. Jeg tror det hadde vært bra å få en større miks. Mange svensker som kommer hit og jobber i sommersesongen kjenner for eksempel ikke forskjellene mellom norsk og svensk alkohollovgivning, sier han.

stian.fyen@dagsavisen.no

Høy svensk ledighet før valget

I forkant av det svenske valget til høsten er den skyhøye ungdomsledigheten et hett tema.Ifølge SVT er arbeidsledigheten i Sverige rundt åtte prosent, og ungdomsledigheten er på over 20 prosent.

– Dels blir det gjort for få investeringer som gjør at det finnes for få jobber. Men den kanskje viktigste årsaken er at arbeidspolitikken og utdanningspolitikken ikke har lykkes i å sørge for at de ledige jobbene blir fylt. Det er mange ubesatte stillinger i dag. Derfor har vi både mange åpne stillinger og høy arbeidsløshet, sier tidligere sosialminister for Sosialdemokratene i Sverige, Ylva Johansson, til SVT radio.

Arbeidsmarkedsminister for Moderaterna, Elisabeth Svantesson, sier til SVT at mange har hatt problemer med å komme seg tilbake i jobb etter finanskrisen.

– Mange arbeidsgivere har skrudd opp kravene. Vi ser også at sammensetningen av de arbeidsløse er annerledes i dag enn for ti år siden, sier Svantesson.