Russlands annektering av Krim-halvøya gjør at regjeringen nå varsler storstilte endringer i Forsvaret. Det norske militæret er i ferd med å gå ut på dato, og må få mye raskere responstid.

Nå får forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ett år på seg for å meisle ut en ny kurs og gi råd til regjeringen om hvordan Forsvaret bør moderniseres og tilpasses de nye truslene.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) legger ikke skjul på at Russlands agressjon er en av årsalene til at regjeringen nå tar grep:

- Det er jo med bakgrunn med de endringene vi ser rundt oss, som vi opplever at er såpass dyptgripende og varige at det får konsekvenser, ikke bare for Norge, men for hele NATO, sier hun.

Raskere russere

Forsvarsministeren mener Norge selv ikke bør frykte Russland - men påpeker at Vladimir Putin har styrket sine militære kapasiteter betydelig - og at atferden til den russiske bjørnen er betydelig endret siden 90-tallet. Hun påpeker at Norge over tid ser økt russisk militær aktivitet.

- Det som tidligere var en treig, men kraftig russisk storslegge er nå blitt et mye mer presist militært verktøy, med flere militære muligheter. Blant annet evnen til å forflytte store tropper raskt er forbedret. Det får konsekvenser for hele NATO. Og særlig mange av våre allierte uttrykker stor uro for det som nå skjer, sier Eriksen.

Norske soldater østover

Overfor Dagsavisen utdyper forsvarssjefen at det kan bli aktuelt å sende flere norske soldater til Baltikum og Polen for å støtte NATO-landene i øst og flekse muskler overfor russerne.

- Definitivt. Vi er der allerede, og vi har vært der fra første dag. Først med marinefartøy. Nå er et kompani fra Telemark bataljon i Latvia, nettopp for å vise solidaritet med alliansen, berolige den latviske befolkning - men samtidig også sende et tydelig budskap til Russland: Ethvert NATO-land omfattes av NATOs artikkel 5 og det kollektive forsvaret, sier Haakon Bruun-Hanssen.

Kjernen i NATO er artikkel 5, som fastslår at et angrep på et NATO-land er et angrep på hele alliansen.

- Hvordan vurderer du risikoen for NATO-landene i øst?

- Vi ser at trusselen har endret karakter. Vi ser at det russiske forsvaret er mer moderne, vi ser at de evner å drive strategisk forflytning og samle store tropper på konsentrert område innen svært kort tid. Mye kortere enn de fleste NATO-land hadde forutsett. Det gjør at risikoen øker - selv om vi ikke mener at det er en direkte trussel, sier forsvarssjefen.

For treigt og for få

- Russlands annekteringen av Krim tok alle på senga. Hvor raskt kan Norge reagere på russisk aggresjon?

- Det er jo nettopp den hendelsen og det tempoet det skjedde i som gjør at vi står her i dag. Både Forsvaret og den politiske ledelsen ser at det er behov for å gjøre grep for å sikret at vi har tilstrekkelig reaksjonstid i framtida i møte med den type utfordringer, sier Bruun-Hanssen.

- Hvor raskt kan vi reagere i dag?

- Vi har avdelinger i det norske forsvaret som i dag reagerer på svært kort tid. Men vi har også store avdelinger i det norske forsvaret som har for lav bemanning, for lav utholdenhet og for lav reaksjonsevne til å være relevant mot den type utfordringer. Det er de grepene vi er nødt til å ta i tida framover for å sikre relevansen vår framover, sier han.

Kontakt i nord

Både forsvarssjefen og forsvarsministeren er opptatt av fortsatt dialog med Russland. Norge samarbeider fortsatt om kystvakt, søk og redning med russerne i nord - selv om det militære samarbeidet er innstilt.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

Norge i forhandlinger om rakettskjold

Norge forhandler om å bli med i USAs rakettforsvar som skal beskytte mot angrep fra Nord-Korea og Iran.

Håvard Therkelsen

Sofie Prestegård

Norge søker om å bli medlem i forumet av land som arbeider for å etablere et sjøbasert rakettskjold mot rakettrusler, skriver Bergens Tidende.

Forumet, som først ble etablert av USA, Tyskland og Nederland for 15 år siden, er nå utvidet til ni land. Norge er i forhandlinger om å bli med.

Maritime Theater Missile Defense Forum (MTMDF) arbeider for å samordne sjømilitær slagkraft for å etablere et effektivt skjold mot rakettangrep. Nato-landene skal i fellesskap etablere kontroll- og kommunikasjonssystemer, mens det enkelte land sørger for radarer og våpen selv. I Norge er det snakk om å utstyre de eksisterende fregattene med nødvendige våpensystemer.

Rakettforsvar i Europa har tidligere vært svært omstridt i Norge, blant annet i Jens Stoltenbergs første regjering, men dette er ikke lenger noe tema. Russlands president Vladimir Putin er rasende over samarbeidet og har svart med å utvikle nye rakettsystemer. I NATO er derimot argumentet med at forsvarssystemet ikke er rettet mot Russland, men mot land som Nord-Korea, Iran og andre som kan utgjøre en trussel.

– Hvorfor er det viktig for Norge opprette et rakettforsvar?

– På NATO-toppmøtet i Lisboa i 2010 ble det enighet om å utvikle et missilforsvar innenfor NATO-rammen for å møte den økende trusselen. Norge sluttet seg til dette med enstemmig støtte i Stortinget. Endelig beslutning om eventuelle bidrag vil bli tatt på et senere tidspunkt, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til Dagsavisen.

havard.therkelsen@dagsavisen.no