Innenriks

Skoleungdom lærer ikke om homo-sex

UNDERVISNING: Norske lærebøker skriver bare om heterofil sex. Det passer dårlig med et norsk selvbilde som verdensmester i homotoleranse, mener professor Åse Røthing.

- Tekstene bør være likebehandlende og inkluderende, nå er de i praksis ekskluderende. Bøkene gir ikke informasjon verken om smittevern eller om seksuell lyst og tilfredsstillelse til elever som ikke orienterer seg heteroseksuelt, sier Åse Røthing, professor ved Høgskolen i Østfold.

I en kronikk i Dagsavisen i dag slår hun fast at norske lærebøker, på «forbløffende samstemt vis» er ekskluderende når det gjelder homofil seksualitet.

- Denne forskjellsbehandlingen passer dårlig med et norsk selvbilde som verdensmester i homotoleranse, sier hun.

Manglende opplysning

10.-klassingen Annekine er medlem av interesseorganisasjonen Skeiv ungdom, som jobber for mangfold og enkeltmenneskets rett til å være seg selv. Annekine (16) er enig med professor Røthing i at lærebøkene i ungdomsskolen ikke er gode nok. Hun mener bøkene beskriver seksualitet for svart-hvitt.

- Jeg hadde følelsen av at alt man gjør er heterofilt. Før ungdomsskolen hadde jeg hørt om homofili, men følte ikke at det egentlig fantes, sier skoleeleven til Dagsavisen.

Hun mener at i samfunnet vi lever i, tar alle utgangspunkt i at alle er heterofile. Hun tror holdninger kan endres med mer variasjon i seksualundervisningen. Selv lærte hun om heterofili, homofili og aseksualitet på skolen, men hun har måtte lete på internett etter mer informasjon ut over det læreren kunne tilby. Hun tror forlagene velger å være litt beskyttende fordi seksualitet fortsatt er et tabuemne i skolen.

- For meg var ordet lesbisk forbundet med noe ekkelt. Det var vanskelig å tro noe annet når det ikke står i skolebøkene, sier Annekine, som håper det i nye utgaver av skolens naturfagsbøker er et mer nyansert syn på homofili.

- Homofile skal ikke trenge å være modige for å stå fram. Dette er et emne det fortsatt er mye taushet rundt. Det er viktig å lære å akseptere forskjeller, sier hun.

Bøker er tidsvitne

Åse Røthing mener læreplaner og lærebøker er interessante tidsvitner, som til enhver tid gjenspeiler storsamfunnets perspektiver og holdninger, og viser hvordan samfunnet endrer seg. Første gang homoseksualitet ble omtalt i en norsk læreplan var i 1974, to år etter at sex mellom menn ble avkriminalisert.

- Omtalen var meget stigmatiserende, men illustrerer at endringer i lovverket gjenspeiles i læreplaner. Etter at Partnerskapsloven ble innført i 1993, har læreplanene slått fast at heteroseksualitet og homoseksualitet skal likebehandles i skolens undervisning. Men i praksis er det store variasjoner både i lærebøker og undervisning, sier hun.

Skolene velger selv hvilke lærebøker de vil bruke i undervisningen. De aller fleste skoler bruker ett av fire læreverk for naturfag for ungdomstrinnet. Professoren kritiserer ikke først og fremst lærebokforfatterne, men forlagene som ikke kvalitetssikrer tekstene godt nok.

- Jeg tror det er ubevisst. Forlagene tenker at de har gjort sitt i henhold til læreplanens kompetansemål, for bøkene skriver om «seksuelle orienteringer». Men tolkningen gjør at det bare skrives om forelskelse og identitet. Det er påfallende at alt som handler om «seksuell praksis» kun handler om heterosex, sier hun.

- Skolen viktig

Stortingsrepresentant for Ap, Anette Trettebergstuen, er åpent lesbisk. Hun tror Røthings analyse stemmer, og mener skolen må bli flinkere til å normalisere homofili og homofamilien gjennom å naturlig omtale dette i bøker og undervisning.

- På samme måte som man bruker heteropar og kjernefamilien som eksempler i dag. Holdninger til homofile og lesbiske skapes fra barnsbein av, og skolen er en enormt viktig arena for utvikling av holdninger, sier hun.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) har fått mye pepper for et utspill på Twitter i 2010, der hun lurte på om «det er helt greit at barnehagene leser homoeventyr for små barn?». I en e-post til Dagsavisen skriver hun at hun er opptatt av at skolen skal bidra til å skape gode holdninger blant barn og unge, og viser til at dagens likestillingslov stiller krav til innholdet i læremidlene i skolen, og at de skal «bygge på likestilling uavhengig av kjønn».

- Regjeringen jobber nå med et forslag til en ny universell likestillings- og ikke-diskrimineringslov. I den forbindelse vil vi vurdere om det er behov for endringer i læremidlene for å motvirke diskriminerende holdninger. Skolen er viktig for å skape gode holdninger hos barn og unge, skriver hun.

samfunn@dagsavisen.no

- Forholder oss til læreplanen

Forlagsdirektør i Gyldendal undervisning, Ulv Pedersen, syns professor Åse Røthing har gode poeng, og at «dette er en kronikk vi leser med interesse». Påstanden om for dårlig kvalitetssikring og lite bruk av konsulenter for å gi en best mulig faglitteratur er han derimot ikke enig i.

- Den er jeg ikke med på. Rundt seksualitet er det ulike oppfatninger, og vi bruker mer konsulenter her enn på andre temaer, nettopp fordi vi ønsker å framstille dette området balansert, skriver Pedersen i en e-post til Dagsavisen. Gyldendals naturfagbok Eureka 9 fra 2007 tar utgangspunkt i hva læreplanen i faget sier.

- Vi som resten av samfunnet endrer oss i hvordan vi skriver om seksualitet. I første rekke forholder vi oss til læreplanen, hvor det ikke står noe eksplisitt om hvordan seksuell aktivitet skal beskrives. Det vi har skrevet om heterofilt samleie er nok mer knyttet til selve forplantning, skriver Pedersen.

Dette skriver lærebøkene

Om kondom:

«Du kan sammenligne kondomet med en tynn gummistrømpe. Det rulles på en stiv penis, før penis blir ført inn i skjeden. Kondomet fanger opp sæden, slik at sædcellene ikke kommer inn i skjeden. Det må være på under hele samleiet. Det er viktig å gripe fast i kondomet, slik at det ikke glir av når penis trekkes ut av skjeden»


Fra Natur og univers

Om kvinnekroppen:

«Ved seksuell opphisselse vil små, slimproduserende celler i veggen i skjeden begynne å produsere mye slim. Dette slimet har en viktig funksjon. Det skal smøre veggene i skjeden slik at de blir glatte. I tillegg vil skjedeveggen bli mer tøyelig. En stiv penis vil da lettere kunne trenge inn.»

Fra Eureka

Om mannekroppen:

«Penis består av et svampaktig vev som er bygd opp rundt urinrøret. Når en mann er seksuelt opphisset, pumpes det blod inn i dette vevet. Det svulmer opp og blir hardt, og penis reiser seg. Denne reisningen (ereksjonen) skjer for at penis skal kunne trenge inn i skjeden og få tømt ut sædcellene så nær egget som mulig»


Fra Trigger

Mer fra Dagsavisen