Skatteetaten droppet karakterer

Karakterer til ansatte er blitt betydelig mer utbredt de siste to-tre årene, mest i privat sektor, som i Telenor. Men i offentlig sektor har dette vært en sjeldenhet, selv om Nav innfører tallbaserte vurderinger i disse dager, slik Dagsavisen skrev 24. april i år.

Tviler på treer

Skatteetaten var imidlertid tidlig ute med karakterer. Allerede for fire år siden gjennomførte etaten et pilotprosjekt der Skatt Vest ga karakterer knyttet til medarbeidersamtalene. De ansatte fikk karakter på en skala fra en til fem for hvor godt de løste arbeidsoppgavene sine.

Men da Skatteetatens ledelse og ansatte evaluerte pilotprosjektet, viste det seg at karaktersettingen ikke var udelt vellykket.

- Erfaringene med bruk av tallskalaen var delte. Både blant ledere og ansatte var det en del skepsis. Det viste seg dessuten at det var utfordringer knyttet til effekten på ansattes motivasjon, spesielt ved bruk av tallet tre - som sto for «som forventet» - og lavere, sier Lise Sannerud, HR-direktør i Skatteetaten.

Derfor ble ikke karakterer innført permanent. De negative sidene ble vurdert som for store.

Les også: Telenor setter karakter å alle

Satser på samtale

- Etter en samlet vurdering valgte vi ikke å ta i bruk tallskalaen i den nye malen for utviklingssamtaler. Bruken av en slik tallskala kan oppleves som uheldig i arbeidssituasjonen og kan virke negativt inn på den enkeltes motivasjon, sier hun.

Skatteetaten ville heller styrke dialogen mellom leder og ansatt.

- Et viktig moment var betydningen av en god og åpen samtale mellom leder og medarbeider rundt arbeidsoppgavene og den enkelte ansattes videre utvikling, sier Sannerud.

Skatteetaten testet ut bruken av tallkarakterer for «oppgaveløsning», altså ansattes prestasjoner. Men etaten testet ikke karakterer for ansattes atferd, slik det gjøres i Statoil, Telenor og andre deler av norsk arbeidsliv. Etaten forsøkte seg heller ikke på en direkte kobling mellom karakterer og lønnsoppgjør. Det var en mild form for karaktersetting Skatteetaten prøvde ut. Men heller ikke denne fungerte særlig godt.

Unyansert

Stein Torvaldsen, leder i NTL Skatt, er glad for at karaktersettingen ble lagt bort. Han mener denne typen vurderinger blir altfor upresise.

- Det ble altfor enkelt. Mye avhenger av hvordan nærmeste leder oppfatter de ansattes prestasjoner. Dialog mellom leder og ansatt, der de ansatte får sin sin mening, vil derfor fungere best, sier han.

Han er betenkt over at karaktersetting er i ferd med å bre om seg i offentlig sektor.

- Særlig hvis flere etater innfører dette. Å gi lønn ut fra hvordan du presterer og hvordan du oppfører deg, betinger målinger av ansatte. Men hvordan kan man måle ansatte? Jeg har liten tro på at tall er veien å gå, sier Thorvaldsen.

På vikende front

Tegn tyder på at karaktersetting er på vikende front. I fjor viste storselskapet Deloitte i undersøkelsen «2013 Human Capital Trends» at flere globale selskaper vil gå bort fra karakterer i årene som kommer. Microsoft er blant gigantene som allerede har gjort dette.

Evry, som er Norges største IT-selskap, er ett av relativt få norske selskaper som har vraket tallkarakterene. Samtidig har Telenor innført karaktersetting, mens Statoil holder fast ved sine karakterer.

HR-nestor Yngvar Sjoner mener karaktersetting senker ansattes motivasjon.

- Min erfaring er at karakterer ødelegger motivasjonen til ansatte, spesielt i tida etter at karakterene er gitt. I perioden rundt den årlige karaktersettingen skjer det mange merkelige prosesser. Ansatte ønsker naturlig nok å få jekket opp sine karakterer, mens ledene har et behov for å holde igjen. Det blir en misnøye-prosess som knekker motivasjonen, sier Sjoner som er utdannet klinisk psykolog.

Han har jobbet med personalledelse i 20 år, og har blant annet vært HR-direktør i Det Norske Veritas og Evry. Han kaller seg selv «en frafallen karaktertilhenger».

- I ti år av min karriere jobbet jeg med å implementere slike systemer. Jeg syntes det var en god idé, men kom til at det ikke gir noen gevinst. De store talls lov i store organisasjoner fører til at 70 prosent får en middelmådig tilbakemelding, for eksempel karakteren tre. Da jeg innså dette, spurte jeg meg selv om hva det er vi driver med. Svaret er at vi demotiverer 70 prosent av arbeidsstokken uten å få noe igjen for det, sier Sjoner, som i dag er partner i selskapet Key Learning.

Fungerer for rangering

Han mener karaktersettingen primært skaper forstyrrelser i en organisasjon.

- Karakterene gir ingen merverdi. Man bør kutte ut karakterer og heller trene på å gi gode og fornuftige tilbakemeldinger, se på forbedringsområder, læringspunkter og hva de ansatte gjør bra og mindre bra. Det trenger vi. Det er sunt. Men karakterer? Det er bare ødeleggende, sier han.

- Er dine erfaringer fra privat sektor relevante for offentlig sektor?

- Jeg kan ikke se noen prinsipiell forskjell mellom privat og offentlig sektor når det gjelder effekten av å gi karakterer. Er formålet å rangere ledere fra best til dårligst, fungerer nok karakterer etter hensikten. Men hvis formålet er å gi tilbakemeldinger som fører til læring og dermed bedre ledelse i virksomheten, vet vi at karakterer heller ikke vil fungere i offentlig sektor, sier Sjoner.

samfunn@dagsavisen.no