Den svenske migrasjonsforskeren Joakim Ruist mener Sveriges grensekontroll ved Öresundbroen betyr mer for tilstrømmingen av asylsøkere til Norge enn å endre reglene for familiegjenforening. FOTO: NTB SCANPIX

Skandinavia strammer inn asylpolitikken

Neste uke starter asylbråket for alvor i Stortinget, med åpen høring. I Sverige og Danmark er allerede politikken strammet inn.

 

– Ble tvunget til å bremse

Enkelte vil si at Sverige har gått fra å være en av de mest liberale på asylfeltet, til å nærmest legge seg på EUs minimumsnivå. Det er ikke den svenske migrasjonsforskeren Joakim Ruist ved handelshøyskolen i Göteborg helt enig i.

– Sverige ønsker fortsatt å være sjenerøs, men i noen uker i fjor høst så det ut som at halvparten av flyktningene til Europa skulle til Sverige. Da ble vi tvunget til å bremse, sier Ruist til Dagsavisen.

Sveriges nye strengere lov har en varighet på tre år.

I den svenske offentligheten har innstrammingene fått blandet mottakelse. «Endelig har Löfven våknet», skrev Expressen, mens Aftonbladet mente innstrammingene var lite å være stolt over. I Norge har innstrammingene som rammer enslige mindreårige asylsøkere skapt reaksjoner. Det har også strammere familiegjenforeningspolitikk. Ruist tror endringene her vil ha liten effekt.

– Grensekontrollen ved Öresundbroen har større betydning for tilstrømningen til Norge enn endringer i reglene om familiegjenforening, sier han.

Sverige har også strammet inn når det kommer til familiegjenforening, ved å blant annet legge til krav om boligstandard i tillegg til selvforsørgelse. Også her skal enslige mindreårige asylsøkere som hovedregel få midlertidig opphold ifølge den nye loven, med mindre de har alvorlige helseproblemer. Ruist mener Sverige måtte bremse, men har lite forståelse for innstrammingene i nabolandet i sør.

– Danmark slåss mot et spøkelse. De går med et bilde av at de er veldig attraktive, og innfører hardere begrensninger, som bare Ungarn er i nærheten av.

 

«Smykkelov» og gebyrer

Over to måneder har gått siden danskene innførte sin omstridte «smykkelov» for asylsøkere. Foreløpig er ikke en eneste gjenstand konfiskert av politiet. Danmark har også strammet inn på familiefeltet. Flyktninger med midlertidig opphold må vente i tre år før de kan få familiegjenforening, ikke i ett år som nå, og det er gebyrer på søknaden om familiegjenforening.

Danskene har lenge blitt sett på som de strengeste i Europa, og har allerede i flere år hatt en streng politikk knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Dersom en enslig mindreårig asylsøker får innvilget asyl i Danmark, vil oppholdstillatelsene være midlertidig. Oppholdstillatelsens lengde kan variere mellom ett og fem år. Ved fylte 18 år kan vedkommende få permanent oppholdstillatelse dersom vilkårene for dette er oppfylt. At Norge nå følger etter handler om at flere enslige mindreårige kommer til Europa, mener den danske migrasjonsforskeren Martin Lemberg-Pedersen ved Universitet i København.

– Mellom 2008–2013 kom det i alt 11.000 enslige mindreårige asylsøkere til EU. I 2015 kom 77.000. Dette er bakgrunnen for at regjeringene i Skandinavia nå konkurrerer om å sende ut strenge signaler. Dette gjør de i hovedtrekk ved å ta bort rettigheter for å skremme flere til å søke seg hit. Dette ser vi spesielt hos den danske og norske regjeringen. Men på generell basis har ikke dette noen spesiell effekt. Folk flykter på grunn av tilstanden i hjemlandet, og kollapsen i nærområdene, sier Lemberg-Pedersen.

 

Presteprotester og forlikskrangel

Når politikerne i Norge nå endrer asylpolitikken er det først og fremst for å tilfredsstille hjemmepublikumet, mener migrasjonsforsker Martin Lemberg-Pedersen. Det handler om å gi inntrykk av at en gjør noe.

– Det er meget usikkert om endringene Norge nå vurderer å innføre for enslige mindreårige asylsøkere vil ha en effekt. Til gjengjeld er det mer enn sannsynlig at det vil virke kontraproduktivt på integreringsinnsatsen. Mange psykologiske undersøkelser viser at når barn plasseres i limbo på den måten, blir de snarere mindre integrert, sier Lemberg-Pedersen.

I Stortinget er det nå duket for asylkamp gjennom våren. SV og Miljøpartiet De Grønne har stilt seg utenfor asylforliket, som danner grunnlaget for de foreslåtte innstrammingene, men også blant forlikspartnerne er det stor skepsis til forslagene fra regjeringen. Forslagene knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og familiegjenforening er blant dem som har vakt mest uro.

Utenfor Stortinget har heller ikke reaksjonene latt vente på seg. Regjeringen har hisset på seg alt fra norske prester til jurister og menneskerettighetseksperter.

Over 30 organisasjoner demonstrerte mot asylinnstrammingene utenfor Stortinget i går. Antirasistisk Senter og Amnesty International Norge, Den norske kirke, Norsk Folkehjelp og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) var blant deltakerne i markeringen.

Torsdag neste uke vil flere ytre sine innspill til innstrammingene når det arrangeres åpen høring på Stortinget om regjeringens lovendringsforslag.

Det er kommunal- og forvaltningskomiteen som skal behandle «asylpakken». De får det hektisk fram mot avgivelse i slutten av mai. I mai kommer attpåtil integreringsmeldingen, som Stortinget også har bestemt at de skal behandle før sommerferien.