Skal lære om jakt i barnehagen

– Vi skal lage skreddersydde aktivitetsopplegg for barnehager og skoler, for å gjøre barn og unge kjent med naturens høstbare goder, og da spesielt viltressursene, opplyser Espen Farstad, informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

– Dere vil inspirere barnehagebarn til å bli jegere?

– Ja, vi ønsker å bidra til at de blir framtidige jegere, og det er ikke noe galt i det. Jakt er en helt legal aktivitet i Norge som er ønsket, godt organisert, ikke problemfylt knyttet til våpenhold, og den fortrenger ikke andre fra naturen, svarer Farstad.

– Er ikke barnehagebarn for små til å få lære om jakt og hva den innebærer?

– Meningen med aktivitetsopplegget vårt er ikke at barn i barnehager skal gå på jakt. Men det skjer allerede stadig vekk at barnehagebarn er med på harejakt i regi av oss. Da skytes og flås harer og det oppleves ikke som problemfylt for barna.

Les også: – Vi skal gi barn og unge gode holdninger og lære dem opp til human jakt

1,2 millioner i tilskudd

Det er takket være 1,2 millioner kroner i tilskudd fra Miljødirektoratet, gjennom en ny ordning iverksatt av regjeringen, at NJFF nå får mulighet til å iverksette prosjektet kalt «Helt vilt».

– Vi i Norge har livberget oss på jakt, fiske og fangst. Det er viktig å lære opp barn og unge til å videreføre denne høstingen av naturens overskudd på en god måte.

Det sa statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet, om bakgrunnen for støtteordningen, til Dagsavisen i forrige uke.

Nå har Miljødirektoratet fordelt nær 1,5 millioner kroner til formålet, og NJFF stikker altså av med brorparten av pengene.

I forskriften som regulerer tildelingene, heter det at «det vil primært gis tilskudd til tiltak som fremmer jakt og fangst som friluftsaktivitet» hos barn og unge.

Les bakgrunnen for saken: Verver nye jegere blant barn

– 10.000 år

Espen Farstad ser i likhet med Skogan, et stort behov for å lære opp barn og unge til å jakte, og viser til lange kulturhistoriske tradisjoner.

– Det å høste av naturen har vært bærende i 10.000 år, siden vi begynte å følge etter isen da den trakk seg tilbake. Jegere er stolte kulturbærere. Nå blir avstanden til naturen større i en urbanisert virkelighet, og det er ikke lenger selvsagt for alle å høste av naturen, påpeker Farstad.

Fremmedgjøringen til naturen og det som hører med når man oppholder seg i naturen, har kommet veldig fort, opplever Farstad.

– Jeg synes barn skal få en skarp kniv når de er fire år, og øks når de er sju-åtte år. Det reagerer mange voksne veldig på, men da de selv var små hadde jo alle speiderøks i den alderen, sier Farstad - som er utdannet førskolelærer.

– Barn med skytevåpen blir vel likevel noe annet? Nå kan barn fra året de fyller 14 år, delta i opplæringsjakt. Hva synes du om denne aldersgrensen?

– Det synes jeg er helt uproblematisk. For skyting på skytebane er det ingen nedre aldersgrense, og vi vet jo at barn skyter med luftgevær og at barn også bruker salonggevær ved skiskyting. Men skal du drive med småviltjakt med hagle, kreves det kropp til det på grunn av blant annet rekylen, og for småviltjakt er aldersgrensen 16 år.

Les også: Ap-press for å få klimatoppmøtet til Oslo

– Ingen trussel

– I fjor tok jegere livet av minst 545.000 dyr i Norge. Samtidig er mange arter truet. Er det da riktig å jobbe for å få barn til å bli jegere?

– Jakt er ingen trussel mot dyrelivet i Norge. Alt vilt i Norge er fredet, og så åpnes det for jakt på enkelte arter for å høste av overskuddet, svarer Farstad.

Han viser til jakttall for hjort og elg for å underbygge at dette overskuddet er voksende.

– I 1970 ble det felt om lag 4.000 hjort og 3.000 elg. I fjor ble det felt om lag 46.000 hjort og 30.000 elg, opplyser Farstad.

– Unntaket er rype, men det har vært en tilbakegang for alle fugler som lever i fjellet. Derfor er da også uttaket av rype mer forsiktig enn tidligere. Det jaktes også på store rovdyr som det er langt færre av.

– For 100 år siden utryddet vil rovviltet i norsk natur, og det er vi ikke noe stolt av, sier Farstad.

– Etter at de ble fredet, kom det første ulveparet tilbake til Skandinavia i 1980, og nå er det over 400 ulv i Skandinavia. Det har heller aldri vært så mange bjørnebinner som nå. FN omtaler ulovlig jakt og fangst som den nest viktigste globale årsaken til reduksjonen av biologisk mangfold, etter nedbygging av arealer. Sånn er det ikke hos oss. Vi har sannsynligvis verdens beste hjorteviltforvaltning.

Disse får penger fra Miljødirektoratet:

I alt har Miljødirektoratet innvilget fire søknader om «tilskudd til tiltak for å gi barn og unge økt forståelse for bruk av utmarksressursene».

I tillegg til 1,2 millioner til Norges Jeger- og Fiskerforbund, er det følgende:

• 238.750 kroner til Norges sopp- og nyttevekstforbund til «Soppglede i barnehager og på SFO. Et aktivitetsprosjekt for økt forståelse og glede rundt sopp».
• 32.000 kroner til Stavanger Turistforening til «Aktiviteter for barn på Sankefestival 2020.»
• 14.000 kroner til Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark til «Opplæringsjakt».

– Pengene er øremerket det vi kaller introjakt, det vil si der vi introduserer nye jegere, herunder lærer dem opp i sikker og etisk jakt, forteller Marius Hassve, jakt- og fiskekonsulent i NJFF Hedmark.

Han opplyser også at de 14.000 kronene «vil inngå» i «introjakt på rådyr, som vi i fylkeslaget skal arrangere i november».

– Høste fra naturen

Fagsjef Anne Katrine Lycke i Stavanger Turistforening, forteller at de har arrangert sankefestival i Hjelmeland to ganger før.

– Til neste år ønsker vi å legge enda mer til rette for å få med flere barn og ungdom, slik at de kan få være med og høste fra naturen samt lage produkter basert på det de finner/sanker.

Ungene skal blant annet få anledning til å være med ut i båt for å trekke garn og teiner, lære å sløye fisk, og være med på fiskekonkurranser og villmarkscamp.

Giftig sopp

Daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund, Pål Karlsen, opplyser at pengene fra Miljødirektoratet bidrar til delvis finansiering av deres sopprosjekt rettet mot barnehager og SFO. En søknad om midler er også sendt Bergesenstiftelsen.

Ett av målene med prosjektet er å forebygge at noen spiser sopp man ikke kjenner.

«Hvert år skjer det 10-20 alvorlige soppforgiftninger, noe som også kan kreve nyretransplantasjon. Det er en stor overvekt av forgiftninger i gruppen som kommer fra Sørøst-Asia», skriver forbundet om dette, i sin beskrivelse av prosjektet.