Skal kastes ut av egen bolig

Én nabo har klaget flere ganger på at Daniel, Frehiwot og barna bråker i leiligheten sin om natten. Dermed har styret bestemt at familien på fire skal tvinges til å selge leiligheten sin på Ammerud.

- Vi tør ikke lage mat, eller la barna leke inne, fordi vi er redd for at naboen skal klage. Andre naboer vi har spurt sier de aldri har hørt bråk fra oss, men ingen i styret vil høre på oss. På grunn av én person som hater oss, blir vi kastet ut, sier Daniel Feyisa til Dags­avisen.

28. juni kom brevet fra Obos, på vegne av Ammerudkollen borettslag: På grunn av vesentlig brudd på husord­ensreglene og borettslagslovens bestemmelser, har styret vedtatt at leiligheten må selges innen tre måneder.

- Styret har dømt oss for noe vi ikke har gjort. Jeg har to små barn. Hvorfor skulle jeg plage naboen min med bråk om natten, og risikere å miste leiligheten min? Det gir ikke mening. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, fortviler Feyisa.

 

«Banking og smelling»

Han kom til Norge som flyktning fra Etiopia i 2005. Etter åtte måneder i Nord-Norge kom han videre til Oslo. Familiefaren jobber tre år som ren-
gjø­r­ingshjelp og sparer alt han kan. Til slutt har han 300.000 kroner i egenkapital.

Da kona Frehiwot og datteren Idlawit (7) kommer til Norge fra Etiopia i 2009, kan familien investere i sin egen leilighet i Ammerudkollen borettslag. Treromsleiligheten med balkong koster den gang rundt halv­annen million kroner.

Men etter innflytting går det kort tid før utfordringene meldte seg: En nabo mener de løper i leiligheten. Så kommer det klager på at TV-en står på fullt volum, flytting av møbler og annet bråk.

«Klagen refererer seg til banking, smelling, løping og radio/TV på fullt volum. Naboer blir vekket nattetid av banking og kraftige smell», står det å lese i et av brevene Feyisa mottok fra styret i fjor sommer. To møter med styret i borettslaget og naboen som har klaget, har ikke gitt resultater. Familien mener de ikke bråker. Det står ord mot ord, styret har festet lit til naboen.

 

- Lever i et fengsel

- Vi har tilbudt dem å komme og prøve å flytte rundt på sofaen og gjøre andre ting de hevder vi bråker med, og sjekke lydnivået. Jeg skal selge på dagen om de beviser at vi holder på med dette, men jeg kan ikke forstå det. Jeg kan ikke innrømme at vi bråker når jeg mener det ikke er sant, sier Feyisa.

I dag er han lærling på et sykehjem i Oslo. Kona Frehiwot går på introduksjonsprogrammet for flyktninger. Etter jobb og skole tilbringer ekteparet som regel ettermiddagene hos en nabo, for ikke å bli beskyldt for bråk, forteller de. Denne naboen har skrevet brev til styret og bekreftet at familien er hos dem fordi de ikke vil være i leiligheten.

Flere naboer har signert på at de aldri har hørt en lyd fra dem. Daniel og Frehiwot viser fram underskrifter fra naboer som ikke har hørt støy, én skriver at de er «blide og hyggelige mennesker» som ikke lager bråk. Familien prøver nå å være så stille de kan, i håp om at de likevel ikke skal tvinges til å flytte. TV-en står på lydløs. De går stille på sokkelesten inne.

- Vi lever i et fengsel. Andre familier er sammen hjemme, barna kan leke. Vi kan det ikke. Vi tør ikke, sier Frehiwot Demse.

Hun er på gråten når hun snakker om situasjonen. Sju år gamle Idlawit får ikke lov å leke inne. Parets halv­annet år gamle sønn har ennå ikke fått noen leker.

 

Håper på omgjøring

- Jeg er bekymret for utviklingen hans fordi vi ikke lar ham leke. Idlawit skjønner at hun må være stille, men han er liten og forstår ikke det, så han kan bråke, sier Daniel Feyisa.

Familien har kommet i kontakt med Fri rettshjelp i Oslo kommune, som på vegne av dem har protestert på vedtaket om utkastelse (se undersak). Nå håper familien at styret vil endre beslutningen.

- Siden jeg er lærling, og Frehiwot går på introduksjonsprogrammet for flyktninger, kan vi ikke kjøpe noe nytt heller nå. Det blir vanskelig å skulle få nytt lån, og boligprisene i Oslo har steget dramatisk. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre hvis vi må selge, sier Daniel Feyisa.

ingrid.hvidsten@dagsavisen.no

 

 

Advokaten: – Ikke uvanlig

Advokat Stina Saastad i Fri rettshjelp i Oslo kommune har bestridt styrets vedtak om salgspålegg på vegne av Daniel Feyisa og Frehiwot Demse. Hun sier familiens opplevelse ikke er en sjelden sak:

– Vi opplever ofte at folk kommer til oss fordi de har fått tvangspålegg eller varsel om det. Det medfører naturligvis veldig stor engstelse for folk. Dette er blant de mange viktige sakene vi jobber med, og uten Fri rettshjelp ser jeg ikke hvordan mange av dem skulle fått hjelp, sier Saastad.

Hun understreker hvor viktig det er å søke hjelp hvis man føler seg urettferdig behandlet:

– Vi greier stort sett å få stanset dette. Jeg har til dags dato ikke opplevd at Obos går videre med en sak der vi protesterer, så lenge folk kommer til oss når problemet oppstår.

Saastad understreker at retten til bolig står sterkt i Norge, og at det skal mye til før man kan gå til tvangssalg.

 

Styret: – Trist sak

Tom Evensen er nestleder i styret i Ammerudkollen borettslag. Han syns det er synd at styret har sett seg nødt til å vedta tvangspålegg om salg, men mener det var nødvendig.

– Det er på grunn av klager, som det alltid er når vi har utkastelser. Vi må ha skriftlige klager fra en eller flere beboere. Her har begge parter vært på styrerommet og forklart hver sin versjon, i hvert fall to ganger. Det har kommet flere klager, og det har også vært et annet vitne til bråk i leiligheten.

– Hvor mange ulike naboer har dere fått klager fra?

– Vi har ikke fått andre klager. I disse leilighetene går lyden ikke noe særlig til sidene, det er stort sett ovenifra og ned man hører lyd. Og etter klokka 22 skal det være stille. Jeg har selv vært der og hørt bråk, sier Evensen, men tilføyer at man må regne med vanlig bråk i borettslag, fra barn og lignende. Evensen sier at klagene på familien går på bråk og dunking i gulvene, og at naboen har slitt med å få sove.

– Vi tar jo først og fremst hensyn til klagene, men prøver å se begge sider av saken. Men det er en vanskelig sak. Jeg vet det har vært underskriftskampanjer for å støtte dem i oppgangen. Og siden andre naboer ikke hører noe bråk, skjønner jeg godt at de ikke har problemer med familien.

 

Nabo: – Vi må tåle såpass

Mayn Larsen bor i etasjen over Feyisa og Demse. Hun er blant naboene som har skrevet under på at hun aldri har hørt bråk, og syns familien er rolig.

– Hvis det er slikt bråk som styret hevder, ville jeg hørt det. Jeg stiller meg veldig uforstående til dette. For noen år siden hadde vi en bråkete familie i tredje etasje, og dem hørte jeg opp i femte, sier Larsen.

Hun håper Fri rettshjelp kan hjelpe familien, og at de slipper å selge.

– Jeg syns det er veldig leit at de kan bli kastet ut. Dette er veldig rolige mennesker. Og man kan fjerne ett problem, men hva kan komme etter? Det kan like gjerne være et større problem. I et bofellesskap som dette må vi tåle at folk går på gulvene, mener Larsen.