Skal ha omstridt lov klar

Etter det Dagsavisen erfarer kommer Eriksson i dag til å sende over et lovforslag til Stortinget om økt adgang til å ansette folk midlertidig.

Med det skiller han ut de mest omdiskuterte endringsforslagene knyttet til arbeidsmiljøloven, i et eget lovforslag.

Både Frp og Høyre gikk til valg på å myke opp reglene for midlertidig ansettelser, og i juni kom forslaget om at en skal kunne ansette noen midlertidig uten at det er begrunnet i et midlertidig behov på arbeidsplassen.

Eriksson vil også foreslå å beholde den såkalte fire­årsregelen, etter det Dags­avisen erfarer. Det vil si at en vikar ikke kan være ansatt mer en fire år i strekk på samme arbeidsplass uten å få fast jobb.

Les også: Frykter færre faste forskere

Trosser Venstre

Det kan skape trøbbel for Eriksson i Stortinget. Da Eriksson sendte ut forslaget på høring i sommer, var nemlig Venstre kjapt ute med å si at de kunne gi regjeringen flertall til endringene. Men med noen klare forbehold. Blant dem at fire­årsregelen skulle bli snevret inn til en toårsregelen.

Heller ikke KrF ville støtte en slik oppmyking regjeringen foreslo.

- Vi ønsker ikke å åpne for en generell adgang til midlertidige ansettelser, og er tvert imot opptatt av en innsnevring av dagens regler når det gjelder hvor lenge du skal være midlertidig ansatt før du får din første faste jobb, uttalte Kjell Ingolf Ropstad til Dagsavisen da endringene ble sendt ut på høring.

Springbrett-strategi

Eriksson legger også fram forslag om forbedringer i tiltakssystemet og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i dag. Etter det Dagsavisen forstår blir dette gjort i en stortingsmelding, mens forslaget om økt adgang til midlertidighet blir en eget lovforslag. De resterende endringene i arbeidsmiljøloven skal komme senere.

Å dele opp de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven i to lovforslag skal være et helt bevisst valg fra statsråden. På denne måten setter han argumentasjonen om økt adgang til midlertidige ansettelser i sammenheng med ungdomsledighet og aktivitetsplikt.

Midlertidige ansettelser som et springbrett til fast ansettelse har vært kjernen i argumentasjonen til Eriksson.

«Sjansen er større for å få fast plass på laget om du først får noen innhopp som innbytter. Dette prinsippet er overførbart til arbeidslivet.» skrev Eriksson i en kronikk i VG i september.

Svein Åge Samuelsen, første nestleder i Trondheim LO, mener samarbeidet mellom arbeidsministeren og fagbevegelsen spisser seg.

- Arbeidsministeren har ikke tatt våre innspill på alvor. Han hadde bestemt seg på forhånd. Dette er god Frp-politikk. Men det bryter ned trepartssamarbeidet mellom stat, arbeidsgiver og fagbevegelse som vi har bygd opp, sier Samuelsen, og mener streik kan bli en konsekvens.

- Fagbevegelsen mobiliserer nå. Dette vil Robert Eriksson få merke at han innfører. Vi foreslår en generalstreik på tre timer, sier John-Peder Denstad, leder i Trondheim OL.

Les også: LO går til kamp 
mot regjeringen

Les også: Kampklare sjåfører

Les også: Helsevikarduellen

Slaktet forslag

Samtidig som arbeidsministeren oversender lovforslaget om økt midlertidighet til Stortinget, legger han også fram ­aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Høringsrunden om forslaget om aktivitetsplikt ble avsluttet i september. Der advarte KS om at aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere vil koste en halv milliard kroner. Også arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad og tjeneste­direktør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav var kritisk og mener Erikssons forslag vil bidra til mer byråkrati og mindre oppfølging.