Skal avdekke skolekvaliteten i Oslo

Osloskolen, i likhet med resten av Skole-Norge, er Forskjells-Norge i miniatyr. Mens enkelte typiske vestkantskoler, med et ressurssterkt elevgrunnlag, presterer middels eller svakt på nasjonale prøver, finnes det flere skoler på østkanten som løfter sine elever på en bemerkelsesverdig måte.

Vestli skole i bydel Stovner, er et eksempel på en skole i et område med store sosioøkonomiske utfordringer, som tross sitt krevende elevgrunnlag presterer over landssnittet både i lesing og regning - og over et allerede godt Oslo-snitt i matte. Tiurleiken, Stovner, Stig og Stenbråten skole er eksempler på det samme.

- Dette viser oss at skolen er i stand til å utviske effekten av bosted og familiebakgrunn hos elevene - gitt at skolen jobber på den rette måte. Og det er nettopp det vi nå skal finne ut; hva kjennetegner skoler som mot alle odds løfter elevenes prestasjonsnivå over det man kunne forvente, sier Anniken Hauglie (H), byråd for kunnskap og utdanning i Oslo.

Store forskjeller

En fersk rapport om kvalitetsforskjeller i den videregående skolen, skrevet av NTNU-forskerne Torberg Falch og Bjarne Strøm, viste at skolens bidrag til elevenes læring utgjorde en forskjell på hele 53 prosentpoeng mellom beste og dårligste skole.

Det er all grunn til å tro at lignende forskjeller også eksisterer i grunnskolen.

Venter rekasjoner

Det har lenge vært et viktig mål for den norske skolen å utjevne sosiale forskjeller og muliggjøre en sosial klassereise for den enkelte. Et mål den norske skolen aldri har lykkes med. Det vil Oslos ambisiøse skolebyråd gjerne gjøre noe med.

- Erfaringer fra Osloskolen viser at det er mulig. Derfor vil vi bruke 2014 til å utvikle et nytt verktøy, en såkalt skolebidragsindikator, som skal avdekke hver enkelt skoles bidrag til elevenes læring. Det gir oss mulighet til å se hva som kjennetegner god skole og god undervisning, og drive utviklingsarbeidet framover. Skoler som strever kan lære av skoler som lykkes, sier Hauglie.

- Tror du mange vil reagere på at dommen over hver enkelt skole vil framstå som en nådeløs og naken sannhet?

- Det er sikkert en del som kan være kritiske til dette. Det er mange som er skeptiske til kartlegginger - særlig når de offentliggjøres. Hvis noen ber om innsyn vil det være vanskelig for oss ikke å offentliggjøre disse resultatene, som gir et mer riktig og nyansert bilde av hver enkelt skole. Skolene med de beste elevresultatene er ikke nødvendigvis de skolene som bidrar mest til elevenes læring, fastslår Hauglie.

Følger opp

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er vel informert om prosjektet som er initiert av Byrådet i Oslo, og følger det videre arbeidet med interesse. Det er ikke tilfeldig.

Med innføringen av Kunnskapsløftet har norsk skole dreid i retning av mindre sentral styring, og mer frihet til skoler og skoleeiere. Dette gjør det enda viktigere å få kunnskap om variasjon i skolekvalitet.

- Dette er et veldig interessant initiativ fra byråden i Oslo. Sosioøkonomisk bakgrunn har veldig stor betydning for skoleresultater uten at det nødvendigvis sier noe om kvaliteten på undervisningen, og jeg ønsker velkommen alle tiltak som kan bidra til å kompensere for sosioøkonomiske forskjeller, sier Røe Isaksen til Dagsavisen.

Bryter ond sirkel

Vibeke Saltnes Olsen er rektor på Vestli skole. Hun forteller dette om hvordan skolen har lykkes med å løfte elevene i viktige basisfag fra 5. til 8. trinn:

- Vi har jobbet langsiktig og hatt fokus på enkle ting. Lesing, regning og sosial kompetanse er skolens satsingsområder. Det gjenspeiles også i hva lærerne våre kurses i. Vi har jobbet målrettet med lesestrategier for å utvikle elevenes evne til å plukke ut kjernen i stoffet. Det er en metode som kan brukes på alle typer tekster. Mestrer elevene dette, greier de også å løse tekstoppgaver i matte, sier Saltnes Olsen, og utdyper:

- Underveis har det vært viktig å komme tettere på hver enkelt elev, og bruke varierte læringsmetoder tilpasset den enkelte. For noen har gøyale PC-spill vært løsningen. Samtidig har det vært viktig å ta hensyn til barnets alder og modenhet, sier hun.

Tidligere forskning har vist at kunnskapsgapet norske elever har med seg i sekken første skoledag, øker utover i skoleløpet.

- Hensikten med det vi gjør i Oslo, er å bryte en ond sirkel ved at skolen kompensere for disse forskjellene, sier skolebyråd Anniken Hauglie.

karin.fladberg@dagsavisen.no