- Skadde kan ha tapt forsikring

Riksadvokaten ba i går ettermiddag alle politidistrikter i Norge om å gjennomgå alle trafikkulykker der personer er blitt dømt for uaktsomt drap siden 2005. Dette skjer etter VGs avsløringer om at Statens vegvesen har hemmeligholdt egne granskninger på ulykkesstedet, de såkalte UAG-rapportene, i saker der personer er blitt tiltalt for bildrap.

Denne uka ble en mann på 21 år frikjent for uaktsomt drap i en sak der UAG-rapporten ble lagt fram i retten.

- Vi kan bare tenke oss hvordan det må være å bli feilaktig definert som drapsmann. For de pårørende, som har fått sine drept i trafikken, må disse også gjennom en veldig opprivende prosess, sier Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet, til Dagsavisen.

- Kan ha tapt erstatning

Oretorp mener at folk som har krav på erstatning, kan ha fått denne feilaktig redusert på grunn av at Statens Vegvesenet ikke har gjort granskningsrapportene tilgjengelig.

- Her kan det være personer som har mistet personskadeerstatning etter å ha blitt feilaktig tiltalt for uaktsomhet. Erstatningen kan dermed ha blitt forkortet uriktig av forsikringsselskapet. I en alvorlig skadesak, der en person har blitt hardt skadd, kan forsikring komme opp i 10 millioner. Får man da en avkorting på grunn av uaktsomhet, kan man tape 2 millioner kroner på uriktig grunnlag, sier Oretorp.

- Må koble forsikringssaker

Oretorp mener hver eneste sak må kobles til den enkelte UAG-rapport og at disse sakene må undersøkes på nytt.

- Alle saker må gjennomgås slik at man kan forsikre seg om at alle de som er skadde eller pårørende til drepte og hardt skadde i de ulykkene det gjelder sikres den erstatning de har krav på. Vi kan ikke utelukke at skadde, pårørende og etterlatte på feilaktig grunnlag har fått redusert erstatningsutbetaling. De som feilaktig er blitt dømt for bildrap kan også ha fått et regresskrav rettet mot seg fra forsikringsselskapet og altså feilaktig måttet stå ansvarlig for forsikringsselskapets erstatningsutbetaling, sier Oretorp.

Oretorp har som tidligere stilt spørsmål ved hva Statens vegvesen bruker granskningsrapportene til.

- Dersom rapportene brukes til læring uten at ervervet kunnskap spres og følges av tiltak, bør kanskje Vegvesenet heller bruke disse ressursene på andre tiltak, som å bygge mer møtefri vei, sier Oretorp.

Terje Moe Gustavsen, direktør i Statens vegvesen, har tidligere uttalt til VG at rapportene er blitt holdt internt for å få en «usminket framstilling» av ulykkene for å lære av dem.

- Kan være uriktig dømt

Abid Raja, Venstre-politiker og andre nestleder i Transportkomitéen på Stortinget, kaller hemmeligholdelsen «spesiell» og viser til at den bryter med rettssikkerheten.

- I en rettssak er det veldig spesielt at opplysninger hemmeligholdes som kan ha betydning for skyldspørsmålet og der folk kan ha blitt dømt uriktig. Jeg synes det er urovekkende at en offentlig etat, der individer er tiltalt og dømt for uaktsomt drap, kan hemmeligholde slike rapporter, sier Raja.

-Samferdselsministeren må vurdere om Moe er rett mann til rett jobb, og må vurdere om han har nødvendig tillit til ham. Den er etter mitt syn nokså lav etter det som er avdekket, legger Raja til.

Venstre-politikeren gir ros til Riksadvokaten og samferdselsministeren for å ha fulgt saken videre, men stusser over at ikke justisministeren har kommet sterkere på banen.

Terje Moe Gustavsen i Statens Vegvesen var i går kveld innlagt på sykehus på grunn av forverring av revmatisme-lidelser. Statens Vegvesen gir ikke noen kommentar så lenge saken er til granskning hos Graver-kommisjonen.