Sju milliarder bekymringer

Selv om usikkerheten er stor, mener FN det er grunn til å feire at antall mennesker er i ferd med å passere en ny milepæl.

– Noen sier at planeten vår er overfylt. Jeg sier at vi er sju milliarder sterke, framholdt generalsekretær Ban Ki-moon nylig.

Beregninger tyder på at verdensborger nummer sju milliarder kommer til verden neste uke. FNs befolkningsfond har skrevet en ny rapport om befolkningsveksten, og miljøminister Erik Solheim (SV) var til stede da den ble lansert i Oslo onsdag.

– Dyster situasjon

Samtidig med feiringen pågår en til dels opphetet debatt om konsekvensene av at jordas befolkning fortsetter å vokse.

– At vi nå passerer sju milliarder, er en utrolig dyster situasjon. Det burde vært markert med en internasjonal sorgens dag, sier Harald Kryvi, professor i biologi ved Universitetet i Bergen.

Han mener den voksende befolkningen har voldsomme negative konsekvenser både for menneskene og naturen for øvrig. Et av problemene er at det kan bli for lite mat til å mette alle som bor på jorda.

– Jeg frykter både gradvis mer sult på grunn av stigende matvarepriser, og mer lokale, plutselige katastrofer, sier Kryvi til NTB.

Tærer på ressursene

Professoren peker på at både ferskvann, fisk og andre ressurser utnyttes på en måte som ikke er bærekraftig. Også klimaendringene, som kan skape store problemer for jordbruket, setter han i sammenheng med et økende antall mennesker som slipper ut mer CO2.

Om ikke noe gjøres for å endre utviklingen, tror Kryvi at verdens befolkning etter hvert vil vokse til ti eller tolv milliarder. Dette er i tråd med anslag fra FN, selv om prognosene spriker voldsomt.

– Spørsmålet er hvordan vi kan bedre matsikkerheten og tilby de mest nødvendige tjenestene til milliarden med lavest inntekt, uten å bruke mer vann, jord og energi, sier Brice Lalonde, som er med og organiserer en FN-konferanse om bærekraftig utvikling neste år.

Skjev fordeling

Så langt har vi likevel klart å øke matproduksjonen i takt med at folketallet har vokst i flere hundre år. Ifølge forskere er det skjev fordeling, og ikke lav totalproduksjon, som gjør at mange har for lite mat i dag.

– Til tross for skremmende prognoser så har befolkningsøkning historisk sett ikke vært noen økonomisk katastrofe, sier Harvard-professor David Bloom til nyhetsbyrået AFP.

I mange rike land både i Europa og Asia har størrelsen på familiene begynt å synke fordi folk ikke lenger ønsker like mange barn. Det har vakt håp om at trenden vil spre seg slik at befolkningseksplosjonen stopper opp.

Eldrebølger

Enkelte eksperter mener det egentlige problemet er at verdens befolkning vil begynne å synke en gang i løpet av dette århundret. Allerede i dag opplever flere europeiske land og Russland at folketallet går ned. Det skaper «eldrebølger» og gjør det vanskelig å finansiere voksende pensjonsutgifter.

– Fruktbarheten har sunket mest i de rike landene, men den faller svært raskt også i de fleste mellominntektslandene. Selv i noen av de mest vellykkede lavinntektslandene er det nedgang, sier Daniel Cotlear fra Verdensbanken til nyhetsbyrået Reuters.

Han slår fast at aldrende befolkninger vil by på utfordringer. Hvor store de blir, kommer an på hvor raskt folketallet synker når toppen først er nådd.