- Sjokkert over Stoltenberg

- Er du ikke litt skuffet? Tar du ikke noe selvkritikk, Stoltenberg?

Temperaturen var høy under gårsdagens Mongstad-høring. Ordstyrer Abid Raja (V) presset Stoltenberg, som gjentok flere ganger under høringen at det alltid var teknologiutvikling som var viktigst, ikke fullskala rensing av gasskraftverket.

- Teknologisenteret er i full drift. Det nybrottsarbeidet som det har vært, fortjener fortsatt betegnelsen månelanding, fastholder Ap-lederen.

Han peker på de høye kostnadene som en hovedgrunn til at det ikke ble noen fullskala rensing ved gasskraftverket på Mongstad.

- Kostnadene ble først anslått til 5 milliarder kroner, i dag er de anslått til å være 25 milliarder kroner, sier den tidligere statsministeren til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

[ Les også kommentar på Nyemeninger.no ]

- Ukjent prislapp

At dette estimatet var nevneverdig, avviser Gassnova, som har hatt ansvaret for å følge opp prosjektet for staten.

- Det anslaget er for høyt i forhold til hvordan prosjektet ser ut nå. Dette var et veldig grovt anslag Statoil lagde basert på en grov skisse. Først i vår skulle vi få et anslag som en kunne bruke for å ta en investeringsavgjørelse, sier administrerende direktør i Gassnova, Tore Amundsen.

Med andre ord: Prislappen var ukjent.

- Hvis en først skulle filosofere over hva det skulle koste, kunne en like gjerne sett på det planlagte CO2-håndteringsprosjektet på Kårstø, eller det i Canada, sier Amundsen til Dagsavisen.

Det vil si summer nærmere 10-12 milliarder kroner.

- Sjokkert

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønnes representant i komiteen, mener det er alvorlig at den rødgrønne regjeringen tilsynelatende har ignorert Gassnova.

- Jeg er sjokkert. Jeg mener det er helt uholdbart at regjeringen avlyste et så viktig prosjekt, og at Stoltenberg gir en åpenbart ufullstendig begrunnelse til Stortinget, sier Hansson.

- I tillegg til disse 25 fantom-milliardene til Stoltenberg, er det svært alvorlig at Statoil har skjøvet kreftfare foran seg for å utsette prosjektet i fire år. Det tok mest sannsynlig livet av prosjekt, sier han videre.

Statoil mente det var fare for at renseteknologien brukt i den skalaen som var planen ved Mongstad, kunne øke faren for kreft. Under høringen sa direktør Ellen Hambro ved Miljødirektoratet at ny kunnskap tvert imot ga grunn til å være mindre bekymret for dette enn tidligere. Noe miljøbevegelsen stilte seg bak.

Statoil-sjef Helge Lund var rystet over antydninger om at de har brukt kreftfaren som unnskyldning for å hale ut prosessen.

- Burde føle seg sviktet

Nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Michael Tetzschner (H), synes det er alvorlig at staten har gått med på et prosjekt der Statoil ikke hadde noen insentiver for å få til CO2-rensing på Mongstad raskt. Han minner om at bakgrunnen for renseprosjektet er et politisk kompromiss i den rødgrønne regjeringen, som skulle gi SV en miljøseier.

- Er det noen som i dag som burde føle seg sviktet, er det SV. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om det i det hele tatt har vært hensikten å realisere dette fullskalaprosjektet, sier Tetzschner til Dagsavisen.

Riksrevisjonens undersøkelse viser blant annet at varmegasskraftanlegget ikke var fysisk tilpasset til at et renseanlegg skulle kunne integreres.

- Hvis en la de første politiske kravene til grunn, skulle det være rensing fra dag én, og da er det verdt å sette spørsmålstegn ved, mener Tetzschner.

- Lærer underveis

Statoil har til Riksrevisjonen bekreftet at gasskraftverket ble bygget til deres eget formål, og ikke for at renseanlegget skulle kunne integreres.

- Det har vært tydeliggjort helt fra starten at dette ville være svært komplekst og krevende å gjennomføre, sier Helge Lund.

- Hva legger du i det? Var det en umulighet?

- Nei. Men det er krevende å integrere et renseanlegg til et varmekraftanlegg i drift. Så vil det alltid være slik at en lærer ting underveis i arbeidet med så store prosjekter. Jeg tror vi alle skal være glad for at vi avdekket dette før vi gikk i gang med fullskala rensing, sier Lund.

sofie.prestegard@dagsavisen.no

Mongstad

Et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp fra oljeraffineriet og varmekraftverket på Mongstad i Nordhordland ble lansert som den rødgrønne regjeringens «månelanding» av statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i hans nyttårstale i 2007.

Opprinnelig skulle all gassen renses fra dag én, men tidspunktet ble utsatt flere ganger.

Første trinn i prosjektet, testanlegget Technology Centre Mongstad (TCM), ble åpnet i mai 2012. Anlegget skal teste ulike metoder for fangst og rensing av CO2 fra oljeraffineriet og varmekraftverket som er i drift på Mongstad.

Hensikten med testanlegget er å finne billigere og bedre metoder for CO2-fangst slik at teknologien kan brukes for å rense både Mongstad-anleggene og andre anlegg rundt om i verden.

Planen var at når det var hentet erfaring fra testingen, skulle politikerne bestemme om det skulle bygges et fullskala renseanlegg på Mongstad. Den rødgrønne regjeringen skrinla i september i fjor CO2-rensing på Mongstad, men teknologisenteret TCM blir videreført.

En anbudskonkurranse om mulighetene for fullskalaanlegg for CO2-håndtering utover Mongstad, ble avlyst av dagens regjering.

Kilde: NTB