Sjokkert over Norge

– Jeg ble veldig glad. Jeg var veldig redd for å dra tilbake til Norge, sier den afghanske 23-åringen.

Den franske dommeren vurderte at siden han fikk avslag i Norge, ville han nødvendigvis også sendes derfra tilbake til Afghanistan, som ville være i strid med menneskerettighetene.

– Da søknaden min ble avslått, fikk jeg bare to uker på meg før de skulle sende meg tilbake til Afghanistan. Det ville være livsfarlig. Jeg har store problemer der. Det var derfor jeg dro derfra i utgangspunktet, forteller 23-åringen, via tolk på telefon fra Lyon, der han nå bor.

Han ønsker å være anonym av hensyn til saksgangen og av frykt for egen sikkerhet. Dommeren la til grunn at mannen er fra Nangarhar, en av landets farligste provinser. Selv om også Norge vurderer retur til Nangarhar som uforsvarlig, får asylsøkere derfra likevel avslag fordi de kan henvises til internflukt.

Les også: Domstol stanset asylretur til Norge

Flykter videre

– Jeg var livredd. Mitt eneste valg var å flykte videre, og mange asylsøkere sa at Frankrike ville være bedre. Her får jeg god behandling. Jeg får møte advokaten min og kan gå hvor jeg vil. Jeg håper å få bli her, hvor jeg føler meg trygg, sier mannen, som nå har fått adgang til å søke asyl i Frankrike.

Rekordmange asylsøkere som har fått avslag i Norge, vandrer videre i Europa. I henhold til Dublin-avtalen skal en asylsøker sendes tilbake til landet som først behandlet søknaden. Men flere asylsøkere har sluppet retur og fått beskyttelse i andre europeiske land, ifølge Norsk Organisasjon for Asylsøkere og European Legal Network on Asylum.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Mangelfullt

Dommen ble anket, og saken skal nå opp i den administrative ankedomstolen i Lyon.

– Jeg er svært overrasket over Norges raske behandling. Denne saken demonstrerer hvilken mangelfull gjennomgang Norge har hatt av de systematiske og generelle sikkerhetsproblemene i min klients hjemprovins. Det håper vi å overbevise ankedomstolen om, sier Jean-Philippe Petit, mannens advokat.

Han viser til artikkel 3 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, forbudet mot tortur og annen umenneskelig behandling.

– Det er ikke snakk om fransk eller norsk lov, men et europeisk regelverk som sier at selv om en person ikke har rett på asyl, er landet forpliktet til å undersøke hvorvidt det er spesielle humanitære hensyn å ta med i vurderingen. Det er det i denne saken. Hvis Norge ikke respekterer humanitær rett, er Frankrike forpliktet til å gjøre det, sier Petit.

Den franske ankedomstolen for asylsaker, tilsvarende UNE i Norge, har flere ganger kommet til at det er nødvendig å gi beskyttelse til personer fra Nangarhar, forklarer advokaten. Det er kjent at flere returnerte afghanske flyktninger er blitt ofre for angrep.

– Norge sier han kan leve et normalt liv i Kabul. Men dag etter dag hører vi om nye bombeangrep også der. Militante grupper som Taliban og IS har øyne og ører overalt. Jeg kan ikke forstå at han ikke får beskyttelse i Norge. Nå håper jeg i det minste at han får det her i Frankrike, sier Petit.

Les også: – Illustrerer Norges rigiditet

Dommen sprer seg

Etter flere avgjørelser i fransk høyesterett, praktiserer Frankrike internfluktalternativet i svært liten grad. Det må anses som trygt og vedkommende må ha et nettverk å komme til og kunne få beskyttelse av myndigheter. Det er langt fra realiteten i Afghanistan, mener asyladvokaten.

– Norges returpraksis er svært farlig. I Afghanistan finner det ingen grense mellom fredelige deler og krigsherjede deler. Vi leser rapportene, og det er tydelig at afghanske myndigheter ikke kan beskytte sin egen befolkning, særlig flyktninger og særlig i etniske konflikter, sier Petit.

Han mener det er uansvarlig å bidra til en opphopning av internflyktninger i Afghanistan, og at dommen setter Norge i et dårlig lys. Han håper den vil sette et eksempel i andre saker som omhandler retur til Norge.

– Jeg snakker med asyladvokater rundt i Europa om dette. Vi vil fortsette å jobbe for asylsøkeres rettigheter. Jeg er overbevist om at disse menneskene må gis beskyttelse. Debatten må ta utgangspunktet i lovverket og rettsstatsprinsippene, og ikke i for stor grad bli politisert, sier Petit.

Les også: – Dommen må være en vekker

Politisk styrt

UDI understreker at de gjør kontinuerlige vurderinger av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

«Vi kan ikke kommentere denne saken spesifikt, men det vi kan si er at vi har orientert departementet om at vi anser forholdene i Nangarhar for å være så alvorlig at det normalt ikke vil være trygt å returnere noen dit. I saker som gjelder søkere fra Nangarhar der det ikke anses for trygt å returnere vedkommende til hjemstedet, vil vi vurdere om det er trygt med internflukt i Kabul. Dette sier noe om hvilke vurderinger vi ville gjort hvis søkeren ble returnert til Norge, men Frankrike har selv et rettslig handlingsrom til å velge å realitetsbehandle denne saken i Frankrike», sier fagsjef i asylavdelingen, Dag Bærvahr.

Han viser til at asylinnstrammingene er politisk bestemt. Tidligere kunne asylsøkere bare sendes til internflukt dersom det kunne anses som et rimelig alternativ, men dette kravet ble fjernet av Stortinget i oktober.

Les også: – Folk blir sendt ut av Norge i hui og hast, i nattens mulm og mørke