- Sjefen for beredskapstroppen må gå av

- Beredskapstroppen, eller Delta, er spydspissen i norsk politi. Sjefen for Delta har et stort ansvar for viktige deler av hendelsesforløpet 22. juli.

Det skriver bistandsadvokat Arne Seland i en kronikk i Dagsavisen i dag. Han mener at 22. juli-kommisjonen dokumenterer at Delta-ledelsen gjorde taktiske feilvurderinger som fikk dødelig utfall.

Feilprioriterte

- Det må nødvendigvis få konsekvenser for Snortheimsmoen som har ledet Delta gjennom mange år, sier Arne Seland til Dagsavisen og trekker fram flere eksempler fra 22. julikommmisjonens rapport:

* * Delta ble tilbudt bistand fra Forsvarets Spesialkommando (FSK) allerede klokka 15.30 - få minutter etter at bomben hadde gått av. Spesialstyrkene ble ikke satt inn før seint på kvelden. Det var sjefen for FSK på Rena som sendte en SMS til Beredskapstroppen og spurte om de hadde behov for assistanse.

* * Beredskapstroppen ble brukt som redningsmannskap i regjeringskvartalet, istedenfor å forberede seg på et nytt terrorangrep. Kommisjonen mener at Delta prioriterte sine ressurser feil og burde vært brukt som en ren beredskapsstyrke i påvente av nye angrep. Det kan ha kostet troppen ti til 15 minutter ekstra å avslutte redningsarbeidet for å dra til Utøya.

* * Fordi Beredskapstroppen deltok som redningsmannskap, hadde de ikke ressurser til å søke etter gjerningsmannen. «Avgivelse av mannskap fra redningsarbeid til søk etter gjerningsmann var således ikke aktuelt», har Oslo-politiets innsatsleder forklart. Kommisjonen «understreker viktigheten av at politiet, selv i ekstreme situasjoner, klarer å prioritere adekvat mellom mange viktige - og til tider motstridende hensyn».

* * En patrulje fra Beredskapstroppen vurderte konkrete opplysninger om Anders Behring Breivik med registreringsnummeret på fluktbilen hans som «for vage til å iverksette tiltak.» Tipset som ble ringt inn til politiet klokka 15.35 er oppsiktsvekkende presist og alt annet enn vagt.

* * Anders Snort­­heimsmoen uttalte at de gikk ut fra Storøya fordi det var informasjon om flere gjerningsmenn. Det er tilbakevist av 22. juli-kommisjonen. Storøya ble valgt på grunn av kommunikasjonssvikt. Kommisjonens gjennomgang viser at tjenestemennene fra Beredskapstroppen ikke visste hvor Utøya lå, eller hvor lang båtturen ville bli da de begynte å laste opp gummibåten. Opplastingen skjedde planløst og uten styring med bare båtens størrelse som grense, uten tanke på konsekvensene for farten. Tjenestemennene ville vært i livsfare hvis de hadde havnet i vannet med det tunge utstyret de var påført.

Alle ville være med

- Overlastingen skyldtes at alle i Delta hadde så lyst til å være med på aksjonen. Konsekvensen av dette «heltemotet» har vi sett, skriver Seland og etterlyser selverkjennelse og ydmykhet hos Delta-sjefen.

Seland hevder i kronikken at Snortheimsmoen satte sine menns personlige ønsker om å få være med på aksjonen foran behovet for å komme raskt over til øya og pågripe gjerningsmannen.

Før den regjeringsoppnevnte 22. juli-kommisjonen framla sin rapport hadde Seland liten tro på at sannheten ville komme fram, og at mye ville bli holdt skjult:

- Antakelsene ble gjort til skamme. Ettertida har vist at Stortinget leverte en overflatisk og nærmest betydningsløs rapport. Regjeringen gjorde det stikk motsatte, sier han.

Kommunikasjonsrådgiver Martine Laeng har orientert Anders Snortheimsmoen om kritikken mot ham. Hun sier at Oslo politidistrikt ikke ønsker å bruke tilsvarsretten.

nina.johnsrud@dagsavisen.no