De fire tiendeklassingene på Jordal skole i Oslo vil ha mer gym i skoletida, og tror at det vil få ungdommen i bedre form. F.v: Connie Adele Opstad, Nina Rose Digre, Isabell Arat og Nawal Bouka. FOTO: ARNE OVE BERGO

Sitter på rumpa 70 prosent av tida

Vi blir tjukkere, drikker mer alkohol, og ungdommen sitter mer på rumpa enn pensjonistene. Hvis ikke denne trenden snus, vil sykefraværet øke og flere falle ut av arbeidslivet.

På 20 år har det vært en dobling av fedme i befolkningen, og forekomsten av diabetes 2 er tredoblet siden 1980-tallet. Dette henger sammen med at vi er mye mindre aktive enn før, en utvikling som bekymrer helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

 

Nøkkeltall

Larsen viser til at lav fysisk aktivitet øker sjansen for å få muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, de to lidelsene som bidrar sterkest til sykefraværet.

- Hvis ikke vi motvirker dette, risikerer vi at folks helse blir dårligere, at sykefraværet øker og at flere faller ut av arbeidslivet for tidlig, sier Larsen til Dagsavisen.

I går presenterte han nøkkeltall for helsesektoren 2011.

Han understreker samtidig at folkehelsa aldri har vært bedre enn den er i dag. Vi lever lenger enn før. Færre røyker, færre får hjerte- og karsykdommer og færre dør av kreft enn for ti og tjue år siden.

 

Ungdom sitter stille

- Nordmenns helse vil fortsette å bli bedre i hvert fall det nærmeste tiåret. Men så er spørsmålet når vi ser de store utslagene av inaktivitet og fedme. Det vet vi ikke, sier Larsen.

Selv om vi også får i oss stadig sunnere mat, blir helsegevinsten spist opp av at vi beveger oss langt mindre enn vi gjorde tidligere.

Hvis ikke denne tendensen motvirkes, vil folkehelsa på et eller annet tidspunkt bli svekket, påpeker Larsen.

Særlig bekymringsfullt mener Larsen det er at ungdommen sitter altfor mye på rumpa. Rundt 70 prosent av tida ungdommene er våkne brukes til å sitte stille. Norske 15-åringer er faktisk mer stillesittende enn de i aldersgruppen 65-85 år, et funn Larsen synes er svært overraskende.

- Det er tankevekkende og selvfølgelig veldig uheldig, sier Larsen.

Han mener foreldrene i større grad må være gode eksempler for barna.

- De må venne barna til fysisk aktivitet fra de er små. Bruk beina og sykkelen i stedet for bilen!

Kanskje må foreldre holde et ekstra øye med døtrene sine, da 15 år gamle jenter sitter mer stille enn jevnaldrende gutter.

- Jeg hadde en anelse om at gutter er mer aktive enn jenter. I hvert fall er det inntrykket mitt fra Jordal. Men det kan hende det bare er sånn her altså, sier Nawal Bouka.

Hun og venninnene Nina Rose Digre (15), Connie Adele Opstad (15) og Isabell Arat (15) går i tiende klasse på Jordal ungdomsskole i Oslo.

Digre trener thaiboksing. De andre tre driver ikke med organisert idrett. Men besteforeldrene deres er svært aktive.

 

Eldrebølgen

- Bestefaren min er supersprek! Han står opp klokken fem hver dag for å jogge. Og bestemor går ofte tur i skogen, sier Arat.

Selv om ikke alle driver med fast trening, bedyrer jentene at de er i fysisk aktivitet hver dag.

- Ja, når vi treffer venner, pleier vi å gå rundt en del. Det er ikke sånn at vi bare sitter stille inne, sier Opstad.

Inaktiv ungdom er dårlig nytt med tanke på eldrebølgen som slår inn for fullt om noen år. Om 30 år vil vi være bare halvparten så mange yrkesaktive per pensjonist som vi er i dag.

- Derfor er det viktig at den oppvoksende slekt holder seg så frisk og produktiv som mulig, sier Bjørn-Inge Larsen.

Han viser til at økningen av fedme er en global epidemi som ingen andre land har funnet løsningen på. Noe er det likevel mulig å gjøre, mener Larsen, deriblant å innføre flere gymtimer i skolen.

 

Aktivitet i skolen

- Det bør være mer forpliktende styringskrav til kommunen om at det skal være fysisk aktivitet i skolen. De myke rådene vi hittil har kommet med, har ikke gitt resultater, sier Larsen.

Han understreker at det ikke er én magisk løsning på fedmeproblematikken. Det er heller ikke noe helsemyndighetene kan ta seg av alene.

- Her må flere samfunnssektorer jobbe sammen med oss. Det er opplagt at denne epidemien ikke kan løses på operasjonsbordet, sier Larsen.

Hvis dagens velferdsstat og helsetjenester skal opprettholdes, bør også pensjonsalderen heves, mener Larsen.

- Det er ingenting helsemessig som tilsier at man ikke kan jobbe etter 67 år eller 70 år for den saks skyld. Tvert imot har vi gode data som viser at folks helse ikke bedres ved at folk forlater arbeidslivet. Den forventede levealderen når du har nådd 62, er 84 år. Da er det ikke bærekraftig for det norske samfunnet at så mange slutter å jobbe når de er 62 år, sier Larsen.

Andre tiltak Larsen mener kan forbedre folkehelsa, er å gjøre usunn mat dyrere, sunn mat billigere, samt øke alkoholavgiftene.