Innenriks

Siste oppgjør om «å tisse» i Bertheussen-saken

Uenigheten om betydningen språkekspert Sylfest Lomheim skal ha for bevisførselen fortsatte i rettssaken mot Laila Anita Bertheussen (55) onsdag.

Med referanse til kjente norske forfattere som Jens Bjørneboe, Johan Borgen, Ketil Bjørnstad og Edvard Hoem og mange flere dokumenterte advokat John Christian Elden onsdag morgen at norske mannlige forfattere bruker ordet «tisse».

Den noe pussige oppramsingen kom som et svar på at språklig sakkyndig og professor emeritus Sylfest Lomheim fredag mente at bruken av det samme ordet i ett av trussel- eller tilståelsesbrevene i saken var mer forenlig med at brevet var skrevet av en kvinne og ikke en mann. Påtalemyndigheten mener det er tiltalte Laila Anita Bertheussen som har skrevet brevene, men hun nekter for å stå bak dem.

Debatt

Utsagnet vakte en debatt også utenfor rettssalen, og mandag måtte Lomheim forsvare sitt standpunkt i en debatt mot forfatter og språkforsker Helene Uri.

– 152 mannlige forfattere bruker ordet tisse i sine tekster, sa Elden og viste til en undersøkelse fra Universitetet i Bergen.

Diskusjonen om uttrykket var den aller siste del av bevisførselen i straffesaken mot Laila Anita Bertheussen før aktor Marit Formo startet på sin avslutningsprosedyre onsdag.

Bertheussen selv ankom retten med et stoffnett med en karikatur over Edvard Munchs «Skrik»-ansikt og med teksten «Skyldig i å ha tisset» og underteksten «Pisspreik si nu æ».

– Teaterstykket ble en besettelse

Statsadvokat Marit Formo sa i sin prosedyre onsdag at teaterstykket «Ways of Seeing» ble en besettelse for Laila Anita Bertheussen.

Aktor kom inn på dette da hun tok opp hva som kunne være motivet for truslene 55-åringen er tiltalt for. Formo leste fra dommen i 1989 der det fremkommer opplysninger om at hun utviklet et negativt atferdsmønster gjennom mange år, som etter hvert fikk karakter av et tvangstrekk.

– Opplysningene og det totale bildet fra hun er 6 år til 30 år bør tillegges en viss vekt og sammenholdes med hennes reaksjon etter å ha sett «Ways of Seeing». Reaksjonen hennes utviklet seg en negativ retning etter å ha sett stykket, sa statsadvokaten.

Formo bemerket at det var forståelig at Bertheussen følte ubehag og krenkelse. Også at hun gikk til politianmeldelse.

– Men det er totalen og intensitet som påvirker. Det ble en besettelse for tiltalte. Hun fikk en uforholdsmessig kraftig reaksjon som førte til at hun svertet dem som var involvert i teaterstykket, og gikk langt i å kaste mistanke over dem, sa aktor.

Mener Bertheussen har lav troverdighet

Formo startet aktoratets avslutningsprosedyrer i straffesaken mot Bertheussen med å gå gjennom hvordan hun mener dommerne i retten bør vurdere den tiltalte 55-åringens troverdighet.

– Vår oppfatning er at retten bør utvise en skepsis til tiltaltes egen forklaring med mindre den underbygges av andre bevis i saken, sa Formo til dommerne.

Hun trakk fram at Laila Anita Bertheussen hadde nektet å svare på enkle spørsmål om medisinbruk, at hun nektet å bidra til uavhengige skriftprøver og at hun utviste en svært selektiv hukommelse i sine avhør med politiet og i retten.

– Vi mener det er påfallende at det er mange ting hun ikke husker, sa Formo.

– Hukommelsen fungerer godt når det er noe til hennes fordel, men tilsvarende dårlig når det gjelder punkter som passer dårlig for henne.

Mener Bertheussen sendte brev for å skape seg alibi

Påtalemyndigheten mener Laila Anita Bertheussen sendte brev i etterkant for å skape seg sitt eget alibi for opplysninger hun hadde gitt i avhør.

De fem forsendelsene som ble sendt til advokatfirmaet Elden, til Dagbladet og til NRK i etterkant av trusselhendelsene mot Bertheussens samboer og daværende justisminister Tor Mikkel Wara, Bertheussen selv og Frp-politikerne Christian og Ingvil Smines Tybring-Gjedde, er ikke en del av straffesaken i Oslo tingrett. Aktoratet bruker dem likevel som underlagsmateriale for at det er Laila Anita Bertheussen som står bak de påtalte forholdene om trusler og ildspåsettelse.

– Alle tingene viser at forsendelsene er oppkonstruerte og iscenesatte. Slik vi ser det, er forsendelsene gjort av tiltalte for å gi seg selv et slags alibi for opplysninger hun har gitt i avhør, sa statsadvokat Marit Formo i sin avslutningsprosedyre onsdag.

Bare gjerningsmannen

Formo sa at brevene inneholdt opplysninger som bare gjerningsmannen bak forholdene i tiltalen kunne vite. Hun tilbakeviste Bertheussens forklaring om at noen utenfor husstanden måtte ha drevet overvåking og romavlytting av huset og slik fått opplysninger som kode til døren, penger og kunnskap om alarmanlegget på eiendommen slik at de kunne utføre handlingene i tiltalen.

– Hun har forsøkt å skape en tvil i saken. Hun har på mange måter vært svært bevisst for å skjule sine spor, men hun har gjort mange feil som i stedet gjør forsendelsene til bevis mot henne selv, sa Formo til dommerne.

At Bertheussen må ha hatt bistand fra en annen person for å postlegge flere av forsendelsene, mener aktoratet ikke svekker teorien om at hun selv har skrevet brevene. Statsadvokaten sa det ikke er vanskelig å få hjelp til å poste et brev.

– Etter vår oppfatning er det ikke viktig å finne ut hvem som har postlagt brevene. Det er ikke nødvendig å komme til bunns i spørsmålene som tiltalen reiser, sa Formo.

Laila Anita Bertheussen er tiltalt for angrep på demokratiet og trusler mot ledende politikere.

Mer fra Dagsavisen