Sier nei, nei - og atter nei

Tirsdag kommer en gjenganger i norsk EU-debatt opp til behandling i Stortinget. Da skal stortingsrepresentantene stemme over en innstilling fra flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen om å endre grunnlovens paragraf 93.

Forslaget ble opprinnelig fremmet av Per-Kristian Foss (H), Inge Lønning (H), Marianne Aasen (Ap) og Svein Roald Hansen (Ap).

Kort sagt foreslår de fire representantene at Stortinget skal kunne gi samtykke til suverenitetsavståelse med to tredjedels flertall dersom det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning. I bunn og grunn handler forslaget om hvor lett det eventuelt skal være å melde Norge inn i EU.

Fra 3/4 til 2/3?

I dag kreves det tre fjerdedels flertall. En grunnlovsendring i tråd med forslaget fra de fire representantene vil med andre ord kreve et langt mindre flertall.

Dette er altså ikke et nytt forslag. Tilsvarende forslag har vært til behandling i Stortinget både i juni 2004 og i januar 2008. Begge ganger ble det avvist. Ifølge Nei til EU, som har spilt en sentral rolle i debatten om paragraf 93, kommer det samme til å bli resultatet kommende tirsdag.

Før stortingsvalget i 2009 kartla organisasjonen kandidatenes holdninger til en slik grunnlovsendring. 64 av dagens representanter sa da at de ville stemme mot forslaget.

Mindretallet sperrer

Det trengs 57 stemmer for å blokkere en slik grunnlovsendring i Stortinget. Når mer enn 60 representanter varsler at de vil stemme mot, er det med andre ord nok til å blokkere forslaget.

Før avstemningen neste uke har Nei til EU fulgt opp kartleggingen og konkluderer med at forslaget nok en gang vil bli nedstemt.

- Dette er tredje gang på rad det blir avvist. Vi er jo glade for det, men nå synes jeg at de bør gi seg. Det blir etter hvert en parodi om de skal fremme dette hver periode, sier Nei til EUs leder, Heming Olaussen, til Dagsavisen.

Stabilt nei-flertall

Meningsmålingene har i lang tid vist et stabilt flertall mot norsk EU-medlemskap. På en måling utført for avisene Klassekampen og Nationen i januar svarer bare 15,3 prosent at de vil at Norge skal bli EU-medlem. Målingen ga nei-siden en rekordhøy oppslutning på 75,3 prosent.

Nei til EU-lederen viser til at det siste forslaget om å endre Grunnloven ble fremmet i forrige stortingsperiode.

- De lever vel alltid i håpet om at det skal snu seg, sier han og viser til at temperaturen i debatten rundt en endring av paragraf 93 var langt høyere forrige gang forslaget ble behandlet og at det den gang endte med at et flertall stemte mot.

- Den gang ønsket Arbeiderpartiet å bruke partipisken. Det var langt mer dramatisk da. I denne runden har det ikke vært snakk om bruk av partipisken, sier Olaussen.

Fakta om paragraf 93