Setteriksadvokaten venter på avklaring om Nav-skandalens omfang

– At det skulle gå så lang tid før regelverket ble utfordret, synes jeg er uforståelig. At verken forsvarere, dommere eller politiadvokater tok tak i dette tidligere, er sterkt beklagelig, og her har vi alle et ansvar, sier jussprofessor Henry John Mæland.

Han ble utnevnt til setteriksadvokat av regjeringen i november og har ansvaret for å få gjenopptatt de feilaktige dommene i Nav-skandalen.

Politidistriktene hadde frist til 20. januar med å melde inn saker.

– Vi har nå god oversikt over dommene, men vi utelukker ikke at det kan være en og annen sak vi ikke har fått med, sier Mæland.

Ifølge setteriksadvokaten er det nå 79 dommer som antas å være berørt av rettsanvendelsesfeil, men ikke alle vil bli begjært gjenåpnet.

– Hvis rettsanvendelsesfeilen ikke har hatt betydning for straffen, er ikke vilkårene for gjenåpning tilstede.

Ni saker er ferdigbehandlet og ligger nå hos Gjenopptakelseskommisjonen. Ifølge Mæland vil kommisjonen få rundt 30 saker på sitt bord om kort tid.

– Så begynner vi med de mer kompliserte sakene, men i mars måned skal vi ha kommet langt, sier han.

Disse sakene handler blant annet om at en domfelt kan ha oppholdt seg både i EØS-land og andre land eller mottatt lønn som Nav ikke er gjort kjent med.

– Noen få er også dømt for en rekke andre forhold i samme straffesak, sier Mæland.

Les også: Nav-skandalen: Har krevd inn 200 millioner kroner urettmessig

Når startet feiltolkingen?

Det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget skal om kort tid avklare om feilpraktiseringen av EØS-reglene startet i 2012 da EUs trygdeforordning 883/2004 ble implementert i Norge eller om feiltolkingen strekker seg helt tilbake til 1994.

Dette spørsmålet er viktig å få avklart for setteriksadvokaten. Han forteller at i mer enn 20 av sakene som de har identifisert, har de domfelte oppholdt seg i utlandet både før og etter 2012.

– Jeg vil ikke sende over disse sakene før jeg har lest uttalelsen til granskingsutvalget, som er bebudet å komme ganske snart.

Professor Finn Arnesen, som leder granskingsutvalget, opplyser til Dagsavisen at rapporten som skal gi svar på dette spørsmålet ikke vil komme denne uka.

Mæland sier han selv har forsøkt å finne ut av om trygdeforordningen fra 2012 innebærer noe vesentlig nytt eller om rettstilstanden har vært den samme helt siden 1994 på dette området.

– Det er komplisert. Jeg vil ikke si mer enn det nå.

Selv om granskingsutvalget skulle konkludere med at rettsskandalen ikke går lenger tilbake i tid enn 2012, er ikke siste ord sagt. Mæland ser for seg at spørsmålet trolig vil måtte bli endelig avgjort i Høyesterett.

Det som synes klart, ifølge Mæland, er at det bare er et fåtall straffesaker knyttet til trygdeeksport som i sin helhet gjelder perioden før 2012.

Les også: Nav-skandalen: – ESA har sviktet som tilsynsorgan

Tidkrevende arbeid

Mæland forteller at det har vært et tidkrevende arbeid å spore opp alle sakene som kan være berørt av rettsanvendelsesfeil. Det er ikke bare domfellelser som normalt er basert på tiltaler de ser etter. De skal også rette opp andre typer påtalevedtak.

Det gjelder blant annet saker der det er gitt såkalt påtaleunnlatelse, som betyr at det ikke er reist tiltale. Men selv om det gis påtaleunnlatelse er det fortsatt en konstatering av skyld og siktede kan bli stående i strafferegisteret. Saker som er henlagt på bevisets stilling må så langt som mulig endres til «intet straffbart forhold». I forlengelse av dette arbeidet må setteriksadvokaten sørge for at straffe- og DNA-registrene oppdateres.

Til nå har setteriksadvokaten bare hatt som mandat å se på saker som omhandler sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger. En rekke advokater har påpekt at andre trygdeytelser også kan være omfattet av lovanvendelsesfeil.

Flere personer er domfelt for å ha reist til utlandet mens de gikk på dagpenger. Mæland har ennå ikke tatt stilling til om det vil være aktuelt med et initiativ fra påtalemyndigheten for gjenåpning i dagpengesaker, men han utelukker ikke at det i enkelte av disse sakene kan ha skjedd rettsanvendelsesfeil. Behandlingen av dagpengesaker knyttet til EØS-opphold, er derfor stilt i bero ved politidistriktene.

– Det er nå sterkt ønskelig å få forholdet mellom folketrygdloven og EØS-retten klargjort ytterligere på dette rettsområdet. Det er for øvrig også slik at de juridiske utfordringer som vi står overfor her, må påtalemyndigheten uansett forholde seg til dersom domfelte begjærer gjenåpning i slike saker, sier Mæland.