Innenriks

Ser på grønnsaker som usunt

Nordmenn spiser 20 prosent mer frukt og grønt i dag enn for ti år siden. Men mange tror at grønnsaker er usunt.

Bilde 1 av 2

Det er en dragkamp om norske matforbrukeres tillit. Helsedirektoratet utfordres av alternative kostråd.

Det mener Annechen Bugge, som er forsker i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Hun forteller at kun to av ti spiser fem frukt eller grønnsaker om dagen.

Bugge viser samtidig til SIFOs undersøkelse «Mat, måltid og moral – hvordan spise rett og riktig», som ble publisert i forrige måned. Der mener hun overraskende mange oppgir helsemessige betraktninger som en viktig begrunnelse for at de ikke spiser grønnsaker.

På spørsmål om hvorfor de som spiser for lite grønnsaker ikke spiser mer, svarer nemlig 31 prosent at de er skeptiske til produksjonsmetodene. Det blir oppgitt frykt for at grønnsakene inneholder rester av antibiotika, plantevernmidler og kunstgjødsel.

– Det er mange matforbrukere som har latt seg skremme av alternative kostråd som har meldt at konvensjonell kost er helsefarlig, sier Bugge til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Vær forsiktig med burgeren!

Høyeste inntak siden 1950

Torsdag la Helsedirektoratet fram sin store årlige rapport om nordmenns matvaner. Den viser at frukt- og grøntinntaket faktisk er det høyeste som er notert siden 1950.

Linda Granlund er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun er fornøyd med at nordmenn får i seg mer frukt og grønt, men minner om at vi fortsatt ikke har nådd det anbefalte nivået, som er fem porsjoner hver dag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rom for forbedring

Granlund mener også at det er spisevaner som kan avlæres. For eksempel har inntaket av sukker og mettet fett stagnert. Rapporten viser også følgende funn:

• Hver og en av oss spiste i fjor i snitt 28 kilo sukker og 3,3 kilo smør. Det er nøyaktig like mye som i 2013, men hele tolv kilo mindre sukker enn vi spiste i 2004.

• Fisk er blitt et sjeldnere syn på tallerkenene i norske hjem enn det var i 2013. Vi spiste 49 kilo fisk hver i fjor, mot 51 kilo i 2013.

• Også kjøtt og innmat spiser vi mindre av. Inntaket har sunket fra 77 kilo i 2013 til 75 kilo i fjor. Og det var før Verdens helseorganisasjon (WHO) la fram sin rapport om kreftfaren ved behandlet kjøtt som pølser, hamburgere, bacon og kjøttpålegg.

LES OGSÅ: I grønnsakenes rike

Skadelige råd

Ifølge Granlund er ikke direktoratets kostråd nye eller spennende, men det er fordi de er veldokumenterte. Hun sier hun skjønner at mange synes alternative kostråd er spennende med alternative tanker om hva som gir god helse. Men, det er også et problem, påpeker hun.

– Det er mange agendaer der ute, og noen av rådene er faktisk ganske skadelige, sier hun til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Kjøttmarked uten sidestykke

Bygget på kunnskap

Granlund minner om at direktoratets kostråd bygger på svære oppsummeringer av kunnskap og forskning over tid. Hun mener at tillitstallene viser at det er mange som tror på at plantebasert kost, fiber og magre meieri- og kjøttprodukter samt variasjon og balanse mellom inntak og forbruk gir god helse. Granlund viser til at 65 prosent svarer at de hadde tillit til Helsedirektoratets kostholdsråd.

– Andelen som er usikre er blitt redusert. Dette til tross for at det er mange motstridende kostråd som er i omløp, sier divisjonsdirektøren.

Annechen Bugge i SIFO mener at alle disse motstridende synene på kosthold gjør at Helsedirektoratet har en komplisert jobb foran seg.

– Uenighet i debatt er sunt, men det er også uheldig at så mange forbrukere er blitt skremt av alternative kostråd.

LES OGSÅ: Mat som får hjernen til å virke

Mer fra Dagsavisen