Ser knapt forskjell på skolepolitikken

– Det er litt overraskende at foreldrene ikke ser forskjell på partienes skolepolitikk, sier leder i utdanningsforbundet Steffen Handal til Dagsavisen.

Han viser til en undersøkelse Respons Analyse har gjort på oppdrag for Utdanningsforbundet, som organiserer over 166.000 medlemmer i utdanningssektoren.

19 prosent mener Høyre har den beste skolepolitikken, mens 17 prosent mener Arbeiderpartiet har de beste løsningene, mens hele 38 prosent er usikre på hvem de mener har den beste politikken.

– Det er interessant å se at det selverklærte skolepartiet Høyre etter fire år ikke har fått et større forsprang til Arbeiderpartiet, som ikke har hatt kunnskapsministeren på 16 år, sier forbundslederen.

Les også: – SVs ekstra ungdomsskolelærere ga ikke mer læring

Høyre: Oppmuntrende

Høyres mann i utdanningskomiteen, Henrik Asheim, er imidlertid fornøyd.

– Du får ikke meg til gråte over at vi har størst tillit i skolepolitikken, og det selv om Ap er det største partiet på meningsmålingene. Dette tar vi med oss som en god oppmuntring, og så skal vi jobbe for å øke tilliten enda mer fram mot valget, sier Asheim til Dagsavisen.

Undersøkelsen sier også noe om hva foreldrene rangerer som sine hjertesaker på skolefeltet. De vil ha:

* Lærere med mer tid til elevene.

* Flere kvalifiserte lærere.

* Tidlig innsats rettet mot elever som sliter.

* Tiltak mot for store klasser.

* Mer vekt på lesing og matte.

Handal mener skole og barnehage fort kan bli en vinnersak dersom partiene prioriterer dette i valgkampen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer tid

Han oppfordrer politikerne til å notere seg at foreldrene vil gi lærerne tid til å følge opp elevene. 73 prosent av de spurte svarer at mer tid med elevene framfor rapportering, er en viktig skolepolitisk sak.

– Akkurat denne utfordringen er det få av partiene som har gode og tydelige svar på hvordan de vil løse, sier Handal.

Høyre/Frp-regjeringen fikk i 2014 en utredning om tidstyver i skolen. Den konkluderte med at det må bli færre krav til dokumentasjon og rapportering i skolen, slik at lærerne får mer tid til å følge opp elevene.

Og den jobben er de blåblå i gang med, sier Asheim.

– Det viktigste vi har gjort, er å fornye kunnskapsløftet hvor vi reduserer antallet kompetansemål. Dette implementeres i skoleåret 2019, sier Høyre-politikeren.

Les også: – Tar ikke tak i problemet

Kvalifiserte lærere

69 prosent av de spurte foreldrene peker ut lærere med godkjent utdanning som den viktigste saken for dem.

Etter- og videreutdanning av lærere har vært en hovedprioritet for denne regjeringen. Likevel er ikke Handal fornøyd.

– Det er merkelig at det i dag er vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen enn å få jobb som lærer i skolen. Andelen ukvalifiserte lærere i skolen øker. Det bekymrer, og kravet om flere studiepoeng hos dagens lærere blir litt hult når hvem som helst kan få lærerjobb, sier Handal.

Asheim er enig i at det fortsatt er en utfordring at for mange lærere i skolen ikke har godkjent lærerutdanning.

– Men vi ser samtidig allerede resultater av regjeringens arbeid. Vi har tredoblet antallet lærere som får etter- og videreutdanning. Vi har også en egen stipendordning til ukvalifiserte lærere for at flere skal ta pedagogisk utdanning, og vi har innført nye kompetansekrav til lærerne, sier Asheim.

Les også: Lærere med bønn til Ap-landsmøtet: Strengere regler for flere lærere

Flere lærere

54 prosent av de spurte foreldrene mener tidlig innsats rettet mot elever som sliter, er spesielt viktig. På ønskelisten kommer tiltak mot store klasser hakk i hæl. 53 prosent har svart at det er en spesielt viktig skolepolitisk sak.

Utdanningsforbundet mener det må bli færre elever per lærer, og at en nasjonal minstenorm for lærertetthet på skolenivå er veien å gå.

– Det er ikke et veldig hårete mål vi har satt oss, vi vil bare ha samme ressurssikring som det var i 1985, sier Handal.

Her mener både Høyre og Ap har mye å gå på.

– I dette spørsmålet er det kun KrF og SV som lytter til hvilken lærernorm-modell vi i sektoren faktisk vil ha, sier forbundslederen.

Høyre er ikke uenig i at flere lærere er bra.

– Vi mener at ekstra læreressursene bør brukes til å gi et ekstra løft til elever som sliter på 1.-4. trinn, men å ukritisk sette et lærernorm-krav er vi skeptisk til, sier Asheim med henvisning til SSB-forskning på området.

Les også: Overfylte klasserom i hele byen

SSB: Klassestørrelse har ingen betydning for videre utdanning

Ifølge SSB har klassestørrelse ingen betydning for om man tar høyere utdanning og tjener mer som voksen.

Frem til og med skoleåret 2002/2003 var det en lovpålagt norm for hvor mange elever det kunne være i en klassen. SSB har fulgt elevene som gikk i disse mindre klassene, og fullførte ungdomsskolen i perioden 1978 til 2003.

– Det vi fant var at klassestørrelse har null effekt på antall år med utdanning og inntekt senere i livet. Det var også et veldig presist null funn, hvilket betyr at vi kan utelukke fordelaktige effekter med høy grad av sikkerhet, sier SSB-forsker Sturla Løkken til Dagsavisen.

Han mener Utdanningsforbundet burde ta mer hensyn til den voksende forskningslitteraturen som finnes på dette området. Spesielt når det gjelder forskning basert på norske data.

– Det er ålreit for lærere å ha mindre klasser. Det skjønner jeg godt. Det kan tenkes at det innebærer en enklere hverdag for dem, med færre elever å holde styr på og færre prøver å rette, sier Løkken.

– Men de velger å argumentere for at små klasser har positive effekter på barnas læring selv om dette beviselig ikke stemmer. Dette er kanskje ikke direkte uredelig, men det er i alle fall feil spor om man ønsker en informert diskusjon, mener SSB-forskeren.

Les også: Oslos skolebyråd: Vil prioritere de minste først

– Det er dyrt

Høsten 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner over fire år til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet, men SSB finner ingen tegn til at elevenes læringsutbytte økte.

– Det vi fant var at ekstra lærere økte lærertettheten, altså reduserte hvor mange elever det var per lærer. Men det har ingen effekt på elevenes læring, hvis vi ser på resultatene på nasjonale prøver og eksamensresultater. Resultatet av denne evalueringen føyer seg inn i rekken av norsk og internasjonal forskning på dette området, sier SSB-forsker Lars Johannessen, og legger til at Fafo har en parallell kvalitativ evaluering som vi får en sluttrapport fra i slutten av året.

– Vi ser også parallelt på om det har en effekt om de ekstra lærerne settes av til å gjøre et spesielt løft. Det blir interessant å se om det gir andre utslag.

Kostnadsbildet er en av grunnene til at det er viktig å evaluere, tenker Kirkebøen.

– Det er dyrt. Derfor er det viktig å bruke disse ekstra ressursene på en god måte, sier han.

Foreldrenes viktigste skolesaker

* Foreldrene er spurt om hvilke utdanningspolitiske spørsmål som er spesielt viktige for dem når de skal bestemme seg for hvilket parti de vil stemme på i stortingsvalget 2017. De har fått 15 alternativer, og blitt bedt om å plukke ut seks saker som er spesielt viktig for dem.

* Flest (73 prosent) har svar at det viktigste er at læreren får mer tid til elevene og undervisning, og bruker mindre tid på rapportering, kontorarbeid og vaktmestertjenester.

* Nesten like mange (69 prosent) har svart:Kvalifiserte lærere med godkjent lærerutdanning.

* Privatskoler opptar få. 5 prosent mener flere privatskoler er viktig, og 11 prosent svarer at færre privatskoler er viktig.

* 19 prosent mener Høyre har den beste skolepolitikken, deretter kommer Ap (17 prosent), SV (7 prosent), Frp (5 prosent) og Venstre (4 prosent), KrF (3 prosent), Sp (2 prosent).