Stortingets høringen om asylbarn i Stortinget fredag. Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier fredag at han burde vært tydeligere om at lengeværende asylbarn ikke skulle prioriteres spesielt for utsending. T.h Thor Arne Aass ekspedisjonssjef i politiavdelingen og Himanshu Gulati. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

Sentrum avgjør Anundsens skjebne

AVTALEBRUDD: Mistillit kan ikke utelukkes, og samarbeidsavtalen er underminert, mener Venstre og KrF.

 

Av Marie Melgård, Håvard Therkelsen og Sofie prestegård

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hadde kalt justisministeren inn på teppet for å redegjøre for hvorfor instruksen om prioriteringen av barn for utsendelse, ikke hadde blitt etterlevd.

– Anders Anundsen er ikke styrket, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF) til Dagsavisen etter den intense maraton-høringen i Stortinget i går.
Venstres Abid Raja var klar på at mistillit ikke kan utelukkes etter at justisminister Anders Anundsens håndtering av asylbarn-saken har vært under lupen. Han mente det kom fram flere alvorlige ting under den ti timer lange høringen.
– Noe har han kastet lys over, andre ting er ikke blitt tydeligere i løpet av dagen. Nå må vi nøste opp i dette før vi kan trekke en konklusjon, sier Raja.

Les også kommentator Arne Strand, som mener det luktet svidd statsråd i kontrollkomiteen. 


Ferdig?


KrF reagerer kraftig på at både Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet ikke kan bevise at det har skjedd en politikkendring for lengeværende asylbarn, slik Anundsen har hevdet overfor samarbeidspartiene og Stortinget.
Kilder Dags­avisen har snakket med i KrF, mener det tydelig kommer fram at Anundsen ikke har gjort jobben sin for å oppfylle samarbeidsavtalen, og enkelte mener «Anundsen er ferdig» som justisminister.

Fra vondt til verre


Grøvan, som er KrFs mann i kontroll- og konstitusjonskomiteen, er skuffet over at Anundsen ikke har vært pådriver for å gjennomførte KrF og Venstres seire i samarbeidsavtalen.
– Det går fra vondt til verre, sier han og legger til:
– Han har overhodet ikke bidratt til praktiseringen av denne prioriteringsendringen. Det er et bilde som jeg synes blir mer og mer tydelig, sier Grøvan.
Han legger til at KrF vil holde alle muligheter åpne for Anundsen – noe som kan bety mistillit. En kilde i partiet forteller at stortingsgruppen nå vil arbeide med saken, men at den allerede tynnslitte tilliten til Anundsen nå er ytterligere svekket.

Underminering av avtalen

Grøvan mener det framstår som om justisministeren har «proklamert noe som i virkeligheten ikke har innhold». Han mener Anundsens oppfølging av samarbeidsavtalen står i et «enda dårligere lys».
– På et så viktig område for oss er dette en fullstendig underminering av samarbeidsavtalen vi har på dette punktet. Det er svært alvorlig, sier Grøvan.


Avviser brudd

Tett omgitt av pressekorps, kameraer, lys og mikrofoner, møtte justisminister Anders Andersen (Frp) journalistene utenfor kontrollkomiteens lokale. Han tilbakeviser at han har brutt avtalen. 
– Jeg har vært ekstremt opptatt av å sikre at firepartiavtalen ble fulgt til punkt og prikke. Det er viktig for meg å føre politikken vi ble enige om, sa Anundsen etter høringen.

– Alvorlig

 

Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Martin Kolberg (Ap) mener det er for tidlig å si om Anundsen har brutt opplysningsplikten til Stortinget.

Men han poengterte etter høringen på Stortinget om lengeværende asylbarn at forståelsen av saken spriker fundamentalt.

– Det er alvorlig at justisministeren mener noe annet enn politidirektøren om at det har vært en vesentlig endring i politikken, sa han.

Kolberg presiserte flere ganger at han ikke hadde fått svar på – til tross for at han gjentok spørsmålet flere ganger – hvem i departementet som hadde lest varselbrevene fra politiet.

– Ingen hadde lest dem, verken på embetssiden eller i den politiske ledelsen. Det er merkelig at de ikke kan forklare oss det, sa han.

Politikkendring

Saksordfører under høringen, Bård Vegar Solhjell, mente at i hvert fall en ting var blitt klarere:
–Vi har lært at ingen mente at den såkalte «politikkendringen» skulle få konsekvenser for lengeværende barn, sier Solhjell.
Komiteen håper å kunne oppsummere høringen på sitt møte førstkommende onsdag.

 

Innrømmer at presiseringen burde vært tydeligere

ASYLBARN: Justisminister Anders Anundsen (Frp) medgir at det kan være vanskelig å se den angivelige politikkendringen og at han kunne vært tydeligere. 
– Jeg ser det er vanskelig å konstatere at politikkendringen faktisk har gitt resultat når man ser på tallene, sa Anundsen under den åpne høringen redag, der kontrollkomiteen skulle granske om Anundsen har villedet Stortinget om asylbarn.

– Liten betydning

Anundsen har uttalt at det var en klar politikkendring som kan spores i en endring i tildelingsbrevet til Politidirektoratet (POD), hvor lengeværende barn ikke lenger sto på lista over gruppene som skulle prioriteres å bli sendt ut. Som BT har avslørt, gikk ikke dette videre fra Politidirektoratet til Politiets utlendingsenhet.
Men under høringen sa PU-sjef Kristin Kvigne og POD-direktør Odd Reidar Humlegård at tildelingsbrevet, som er Anundsens viktigste redskap for politikkendringen, uansett ikke var av stor betydning.
– Skulle noe ha endret PUs praksis direkte måtte det ha kommet en instruks om amnesti, mente Kvigne.

– Feil fra politiet

Humlegård mente likevel at politikkendringen ble plukket opp av politiet og har betydd en endring for disse asylbarna.
– Signalene er oppfattet på bakken.  Det er også eksempel på saker som er stilt i bero.  Det er for meg et eksempel på en politikkendring som har materialisert seg, sa Humlegård under høringen. 
Anundsen mener dette blir feil.
– Politidirektoratet og PU mener de har fanget opp politiske signaler til tross for at de ikke har sett disponeringsbrevet. Det er ikke riktig. Vi vil derfor følge opp styringen av underliggende etater, sier han.
 

 

 

- Fortsatte som før

Under fredagens høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité framkom det at Politiets utlendingsenhet i 2014 sendte ut lengeværende asylbarn etter samme kriterier som tidligere.

Regjeringens to samarbeidspartier Venstre og KrF har insistert på at hensynet til barns beste skulle tillegges større vekt i retursaker enn hva tilfellet har vært tidligere.

Det var også noe av grunnen til at justisminister Anders Anundsen (Frp) endret instruksen til Politidirektoratet i januar i fjor. I tildelingsbrevet til POD framgikk det at lengeværende barn ikke lenger skulle prioriteres spesielt, men dette ble ikke kommunisert videre i disponeringsbrevet til Politiets utlendingsenhet.

Begge brevene ble for øvrig oversendt PU, uten at det politiske signalet ble fanget opp av politiet.

– Jeg merket meg ikke ulikhetene på dette punktet før Bergens Tidende kontaktet meg, sa PU-sjef Kristin Ottesen Kvigne under høringen.

Ingen konsekvenser

PU-sjefen slo fast at det ikke er hvor lenge den enkelte har vært i landet som er avgjørende for om utsendelse finner sted, men de såkalte returforutsetningene. Disse omfatter blant annet avklart identitet og returavtale til mottakerlandet.

På spørsmål om hun hadde oppfattet at lengeværende barn ikke lenger skulle prioriteres framfor andre barn ved asylsaker, svarte hun slik:

– Barnefamilier er en prioritert oppgave. Det har ikke vært styrende i vårt arbeid med returer om barnefamiliene har vært her lenge eller ikke.

«Lette saker»

Da det sommeren i fjor ble klart at PU hadde utfordringer med å nå måltallet for uttransporteringer, ble det avholdt et møte med justisminister Anders Anundsen (Frp) 19. august.

– Vi fikk tilbakemelding om at måltallene var svært viktige og at vi måtte gjøre det vi kunne for å nå dem, sa Kvignes bisitter under høringen Morten Hojem Ervik.

Ifølge tillitsvalgt Geir Harald Pettersen i Politiets utlendingsenhet medførte dette at de lettere sakene ble prioritert framfor mer krevende tilfeller.

Med lette saker siktet han til tilfeller der identiteten er kjent og en returavtale med hjemlandet er på plass. Han bekreftet at dette kan gjelde kriminelle så vel som andre grupper, for eksempel barnefamilier.

Afghanistan

PU-sjef Kvigne medga i høringen at langt flere barn ble sendt til Afghanistan i løpet av fjoråret enn tidligere.

– Det er ikke tvil om at flere barnerike familier ble sendt ut til Afghanistan høsten 2014, sa hun.

Ifølge Kvigne var det etter en dialog med den norske ambassaden i Kabul, som slo fast at antallet uttransporteringer kunne økes, at returmulighetene åpnet seg. Hun kunne ikke svare på hva det var ved forholdene i Afghanistan som forandret seg til det bedre andre halvår i fjor. (NTB)