Det gamle banklokalet har blitt åpnet opp og blitt til et fleksibelt og moderne bygg.

Sentralen kåret til Årets Bygg

Sentralen er kåret til Årets Bygg av Byggeindustrien.

 

I skarp konkurranse med Oslo Skatehall, Moholt studentboliger i Trondheim, Sundtkvartalet i Oslo og Flekkefjord kultursenter, fikk Sentralen Byggeindustriens pris for Årets Bygg. holder til i det som tidligere var Christiania Sparebanks lokaler fra 1898. De gamle bygningene i Øvre Slottsgate 3 og Tollbugata 30 er renovert og slått sammen.

Lokalene er omgjort til kultur- og innovasjonshuset Sentralen, som ble åpnet 1. mars i fjor.

Hussjef Martin Eia-Revheim er strålende fornøyd over å ha vunnet prisen.

– Vi hadde sterk konkurranse og tok på ingen måte seieren for gitt. Prisen deler vi med alle som har vært involvert, hver eneste arkitekt, entreprenør, rådgiver, snekker og elektriker – hele teamet, sier han.

Les også: Sentralen fyller ett år

Gjenbruk

Juryen la vekt på måten det gamle banklokalet har blitt fornyet.

– Vi er stolte av at juryen har valgt et gjenbruksprosjekt. Sentralen er en videreføring av en eksisterende bygningsmasse – dette har gått fra å være en lukket i bankinstitusjon fra 1898 til å bli et bygg som signaliseres fleksibilitet. Vi er veldig stolte av at vi har klart å åpne bygget og gjøre det til en arbeidsplass for mange hundre mennesker hver dag, sier hussjefen.

Han mener Sentralen kan gi et viktig signal til hvordan et bygg kan få nytt liv og gjenbrukes – særlig nå som fire markante bygg i Oslo blir fraflyttet: Nasjonalgalleriet, Deichmanske, Norges Bank (Samtidskunstmuseet) og Munchmuseet.

– Det å ha gode planer og bruke god tid er viktig. Dessverre har det lav status å bruke god tid i dag, men i vårt tilfelle har det vært viktig. Sentralen har vært skapt av ekstremt mange mennesker over ekstremt lang tid, vi har vokst og kræsjet, vokst og kræsjet og det har vært helt avgjørende for resultatet, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Bevare det opprinnelige

– Vi håper vi har fått vise at ved godt tankearbeid som har fått modne seg over tid er det mulig å gjøre en rigid bygningsmasse åpen og fleksibel og samtidig bevare opprinnelige kvaliteter. Vi har vært opptatt av hvor lite nytt vi har vært nødt til å legge tid, og hva som kan ha fått lov til å stå – og hva som må til for å få det til å henge sammen. Det er ikke et rom i Sentralen hvor du ikke er i kontakt med det opprinnelige – enten ved at du kan se den originale gulvflaten, tak eller vegger. Det gir en distinkt opplevelse av bygget at du er en del av et større perspektiv.

Les også: Det er ujålete og folkelig, men maten på Sentralen er det stjernekvalitet over

Forbilde på fornying

Musikkulturhuset Sentralen er på 1200 kvadratmeter og huser blant annet 350 kontorplasser, seks scener, tre produksjonsrom, kafe og restaurant. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Sentralen har lykkes med å bli et forbilde på fornying og bruksendring av bevaringsverdig bebyggelse. Om bygget sa engang arkitekt Henrik Nissen; «Dette bygget skal stå til evig tid, hvis det ikke sprenges med kraft innenfra»! Sprengkraften som bygget rommer i dag er dog vitterlig av en slik art at den snarere vil bidra til at bygget vil bli stående enda et stykke tid. Fra å være et lukket og noe labyrintisk bankbygg, er det skapt transparens og liv i de ærverdige bygningene med klare tanker rundt hva som kan beholdes og hvor lite som må tilføres. Sentralen tar vare på kulturhistorien gjennom rehabilitering og fornying -og utførelsen bærer like mye preg av en målrettet brukermedvirkningsprosess som av nyskapende løsninger. Et viktig og riktig grep som Oslo virkelig fortjener og et bygg som tjener sin hensikt.»