Senterpartiet maner til omkamp om pensjonistene – men Ap sier nei

– Det er gjort en feil som må rettes opp, sier Senterparti-veteran Per Olaf Lundteigen.

Sammen med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og to andre partifeller, har Lundteigen for andre gang fremmet et forslag for Stortinget som skal løse en langvarig pensjonsfloke.

Målet med forslaget er å motvirke at offentlig ansatte får lavere pensjon jo lenger de jobber etter vanlig pensjonsalder. 

Dagsavisen har tidligere fortalt historiene til flere seniorer som har endt opp med mindre pensjon enn forventet fordi de har tatt ut folketrygdpensjon samtidig som de har jobbet over vanlig pensjonsalder:

* Unni valgte å jobbe til hun ble 73 – ender opp med null i tjenestepensjon

* Svein får 50.000 kroner mindre i pensjon hvert år fordi han valgte å jobbe til han ble 70

* Hans (69) har jobbet for lenge – taper tusenlapper i pensjon

Havner i en «felle»

– Folk blir rammet av dette hver dag. De fleste tror jo som meg at det på alle måter er positivt at en jobber etter at en er blitt 67 og at jo lenger en jobber, jo høyere blir pensjonen, sier Lundteigen.

Forslaget til Senterpartiet, som nå er til behandling i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, går ut på å gjøre om på den såkalte samordningsloven. Denne ble endret i 2011, da pensjonsreformen kom.

Med endringene oppstod det som senere er blitt kalt «samordningsfellen». Det er denne fellen som, ifølge Senterpartiet fører til at seniorer født mellom 1944 og 1962 får mindre i pensjon jo lenger de jobber.

Lundteigen mener det er «helt uvirkelig» at denne endringen i sin tid ble gjennomført. Ifølge ham vil Senterpartiets forslag bidra til å motvirke konsekvensene av samordningsfellen.

– Her snakker vi ikke om å øke pensjonen, men at folk får beholde den pensjonen de skulle hatt da de var 67, sier Lundteigen.

Les også: Så mye tjener de best betalte lederne i de statlige selskapene

Ba Isaksen om råd 

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget har bedt arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gi sin vurdering av Senterpartiets forslag.

I et omfattende svarbrev til komiteen, datert 15. september, viser Isaksen blant annet til at dagens ordning med fleksibelt uttak av folketrygd har gitt mange muligheten til å kombinere arbeid og pensjon og på den måten øke inntekten betydelig i siste fase av arbeidslivet.

Saken fortsetter under bildet. 

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener forslaget til Senterpartiet vil føre til at en priviligert gruppe får enda mer. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Ifølge Isaksen fremstår det som om forslagsstillerne «vil fakturere staten for de potensielt negative konsekvensene den enkelte kan ha blitt påført» av valget om tidlig uttak av folketrygd.

– Jeg vurderer at det er en privilegert gruppe man foreslår å tilgodese ytterligere med dette forslaget, skriver Isaksen og poengterer at personene det gjelder, har helse til å fortsette i jobb, arbeidslyst og en tilrettelagt arbeidsplass. 

– Gruppen vil ha full lønn i år der mange jevnaldrende vil ha gått av med pensjon. Og lønn vil i utgangspunktet være vesentlig høyere enn pensjon, skriver arbeidsministeren.

Les også: Sp-lederen om lønnsavtale: – Galskap! Dette er det umulig å forsvare

Ap: – Urimelig 

Også Arbeiderpartiet mener forslaget til Senterpartiet vil slå skjevt ut. 

– Vi mener det er urimelig at offentlig ansatte som har tatt ut folketrygden fra 62 år skal få kompensert dette gjennom tjenestepensjon, når alle ansatte i privat sektor ikke har en slik ordning, sier Rigmor Aasrud (Ap), som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

Hun forteller at Aps linje i dette spørsmålet ligger fast.

– Vår tilnærming vil være som før, sier Aasrud.

Forrige gang Senterpartiet fremmet forslaget, fikk det kun støtte fra Senterpartiet selv, skriver Fagbladet. Den gang foreslo Ap og SV å ta en ny vurdering av saken på et senere tidspunkt. Nå stiller SV seg bak Sp-forslaget, opplyser stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk (SV).

Les også: Ropstad: Pensjonistene får mer i pungen – etter skatt

Koster nær 2 milliarder

Aasrud i Ap peker på at det vil koste staten store summer å innfri Senterpartiets løfte til seniorene.

Saken fortsetter under bildet. 

Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud viser til beregninger som anslår at pensjonsforslaget til Sp vil koste nærmere 1,2 milliarder kroner. Foto: Vidar Ruud/NTB 

Ifølge Ap-politikeren viser beregninger fra Arbeids- og sosialdepartementet at det krever bevilgninger på mer enn 1,2 milliarder kroner i budsjettet for 2021 og rundt 600 millioner kroner i økt premiebetaling fra kommunen til KLP. I tillegg kommer omlag 12 milliarder de nærmeste årene.

– For Arbeiderpartiet er det viktig at ulikhet i arbeidslivet ikke forsterkes i pensjonsalder, sier Aasrud.

Det viktigste for Ap er at det såkalte bruttoprinsippet ligger fast, sier hun. Det garanterer at samlet årlig pensjon utgjør to tredjedeler av den lønna du hadde da du gikk av.

– Så lenge vi har denne garantien, må vi ha en samordning av folketrygden og tjenestepensjonen, som også tar hensyn til når folketrygden er tatt ut, sier Aasrud.

Les også: Forskere og forbund strides: Dette er argumentene for og imot sekstimersdag

Sp: – At Ap går mot er bare trist

Lundteigen i Senterpartiet synes det er trist at Ap ikke stiller seg bak forslaget. 

– Når Ap støtter Høyre, blir det ikke flertall. Det er ganske spesielt, for alle arbeidstakerorganisasjonene og Pensjonistforbundet støtter forslaget. At Ap går mot er bare trist, sier han. 

Han mener det er feil at Senterpartiets forslag vil føre til at offentlig ansatte som begynner å ta ut folketrygd tidlig, blir kompensert gjennom tjenestepensjon.

– Det som er saken, er at de som jobber etter 67 år pluss levealdersjustering i det offentlige, ikke skal få en samordning som gjør at tjenespensjonen faller bort hvis de står i jobb fram til de er 73-74 år. Det er helt i konflikt med pensjonsreformens formål, som er å stimulere til økt arbeidsdeltakelse, sier Lundteigen.

Når det gjelder prislappen, sier Lundteigen at det er en «fundamental misforståelse» at det koster mer for samfunnet å ha folk i jobb enn at de går av med pensjon.

– Det er klart mest lønnsomt for Norge at flest mulig jobber lengst mulig. 

Les også: Alle i staten skal få jobbe til de blir 70 år

Frp avventer 

Heller ikke Frp vil love å støtte Senterpartiets forslag, selv om arbeidspolitisk talsperson Erlend Wiborg (Frp) bekrefter at også hans parti er mot samordningsreglene som har ført til pensjonsfloken.

– Da dette ble innført, var Frp det eneste partiet som stemte mot. Vi er fortsatt mot, sier Wiborg og fortsetter: 

– Hvis du skal stå lenger i arbeid, skal du ikke straffes for det. Det er vår grunnholdning.

Saken fortsetter under bildet. 

Erlend Wiborg (Frp) forteller at hans parti hele tiden har vært mot de nye samordningsreglene. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB

Han opplyser at Frp fortsatt jobber med saken internt i partiet og i arbeids- og sosialkomiteen, som Wiborg leder.

– Det vi har sagt, er at vi ikke bare kan hoppe på et forslag i milliardklassen over natta. Dette må gjøres ordentlig, og vi jobber grundig med Senterpartiets forslag, sier Wiborg.

Komiteen skal legge fram sin endelige innstilling 10. november, opplyser han. 17. november skal saken avgjøres i Stortinget.