Seniorer får med seg Sp på pensjonsopprør: – Taper millioner pensjonskroner

En gruppe pensjonstapere forlanger å få etterbetalt tapte pensjonskroner. Sp tar kampen deres til Stortinget.

– Jeg oppfordrer politikerne til å vise sosial samvittighet, for her taper folk millioner i innbetalte pensjonskroner, sier Hans Ravndal (69).

Han tilhører en gruppe seniorer som med dagens regelverk taper store summer i tjenestepensjon på å ha utsatt pensjonsalderen. Nå krever seks av dem å få etterbetalt pensjonskronene de har mistet. Dagsavisen har tidligere fortalt historien til tre av dem, inkludert Ravndal.

Saken fortsetter under bildet. 

F.v. Hilmar Stavang, Svein Grindahl, Mette Haase Moen og Hans Ravndal har alle tapt pensjonspenger på å jobbe lenger enn ordinær pensjonsalder. De to siste i pensjonsgruppa var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Marie De Rosa

Her kan du lese pensjonshistoriene deres: 

Hans (69) har jobbet for lenge – taper tusenlapper i pensjon 

Unni valgte å jobbe til hun ble 73 – ender opp med null i pensjon 

Svein (70) taper 50.000 kroner i året på å utsette pensjonering

Sp: – Dypt urettferdig

Med seg på laget har de Senterpartiet, som har fremmet et forslag for Stortinget om å endre den såkalte samordningsloven slik at denne mekanismen ikke lenger slår inn. Lovendringen skal ha tilbakevirkende kraft til 2011, foreslår Sp. 

– Det er dypt urettferdig og ulogisk at en skal tape statlige pensjonspenger når en står lenger i arbeid, så for oss var det viktig å få denne saken fram i dagen, sier Per Olaf Lundteigen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Sp.

Han forteller at han ble kontaktet av pensjonistene som taper på dagens pensjonsordning og sammen med dem utarbeidet forslaget. Det var torsdag til høring i komiteen og Lundteigen er strålende fornøyd med utfallet.

– Det var helt enestående. Alle høringsinstansene var for.

Svein Grindahl i pensjonsgruppa er mer lunken, men har ikke gitt opp håpet.

– Følelsen nå er litt blandet, så vi har en jobb å gjøre fram til saken kommer til Stortinget.

Les også: Lysbakken: – Stortinget kan ikke akseptere at så mange ikke får pensjon for arbeidet sitt 

Prislapp: 500 mill.

Til stede på høringen var en rekke arbeidstakerorganisasjoner, blant dem Fagforbundet, NTL, Unio, YS og Akademikerne, samt representanter fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdene (PKH).

Ifølge KLPs beregninger vil det koste 500 millioner kroner å etterbetale pensjonspenger til den gruppen som omfattes av Sps forslag. Det er helt uproblematisk, mener Lundteigen.

– KLP har fått inn masse penger i pensjonsbetaling fra disse medlemmene og sa selv at de betaler ut det Stortinget bestemmer, sier han.

Hva gjelder de andre partiene, er responsen avventende. Aps Lise Christoffersen viser til at KLP under høringen svarte bekreftende på at det finnes flere såkalte «nullpensjonister», altså personer som ender opp med null i tjenestepensjon, enn de Sp har fanget opp.

– Da må vi vurdere om vi skal behandle dette isolert eller sette det inn i en større sammenheng, sier Christoffersen.

Også SV og KrF trenger mer tid.

– Vi er enige i at dette fremstår som et urimelig utslag. Nå bruker vi noe tid på å gå gjennom innspillene og vurdere hvordan vi ønsker å løse dette, skriver Solfrid Lerbrekk (SV) i en sms til Dagsavisen.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har tidligere avvist å endre dagens regelverk. I et brev til arbeids- og sosialkomiteen datert 10. desember skriver hun blant annet at «Slik jeg ser det er det ingen urett i dagens lovverk».

 

Dette er saken: 

* Alle offentlig ansatte er i utgangspunktet garantert to tredjedeler av sluttlønnen i samlet, årlig pensjon – noe av dette kommer fra folketrygden, og resten blir utbetalt i tjenestepensjon. Jo mer du får i folketrygd, jo mindre får du i tjenestepensjon.

* Hvis du, som disse seniorene, begynner å ta ut fra folketrygden før du pensjonerer deg og samtidig fortsetter å jobbe, endrer situasjonen seg. Da regnes tjenestepensjonen ut fra den teoretisk høyere summen du ville hatt igjen i folketrygden dersom du hadde latt være å bruke av den fram til du sluttet å jobbe.

* Resultatet er at den samlede pensjonen blir mindre enn to tredjedeler av sluttlønn.