Innenriks

Selvmord: – Vi må tørre å spørre

Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker livet sitt i Norge. – Jeg håper at mitt skrik kan hindre andre i å måtte oppleve det samme som vi gjorde, sier Bjørn Tore Husby.

Denne uken starter Helse Vest en folkeopplysningskampanje: Snakk om selvmordstanker. Det kan redde liv.

– Det er en myte at man ikke skal snakke om selvmord. Man skal holde seg unna romantisering og det å snakke om metode, men det å spørre noen direkte om de tenker på det er ufarlig, sier Bjørn Tore Husby til RA.

For tre år siden mistet Bjørn Tore broren sin Øystein. Øystein tok sitt eget liv. Nå håper Bjørn Tore at andre skal slippe å oppleve det han gikk gjennom i 2016.

– Jeg håper at mitt skrik kan hindre andre i å måtte oppleve det samme som vi gjorde. Man tenker så mye på hva man kunne gjort, sier Bjørn Tore.

LES OGSÅ: Får «snapper» om selvmord

Måtte lete alene

Da broren til Bjørn Tore, Øystein, ble borte i 2016 hadde han sendt en melding før han forsvant. Meldingen var et farvel. Farvelet var en faktor som gjorde at Bjørn Tore følte at familien ble overlatt til seg selv i letingen etter broren.

– Tabuet rundt selvmord sitter i hjelpeapparatet også. Hvis det er en ulykke får du hjelp av alle instanser, når det er snakk om selvmord så står du alene.

I to uker lette Bjørn Tore og familien etter Øystein.

– Det var to uker i limbo. Jeg håpet i det lengste at han ikke hadde turt å gjennomføre det. Jeg husker jeg gikk i Løkkeveien i turtøyet mitt og lette etter han. Rundt meg var folk med kaffekoppen i hånden, på vei til jobb, på vei inn i butikken for å handle, vanlig rushtrafikk. Det var følelsen av at verden gikk som normalt. Som om ingenting hadde skjedd.

Etter to uker ble broren til Bjørn Tore funnet. Han hadde druknet.

– Han gikk under radaren. Han var ordentlig, han hadde jobb, han var en av oss. Han var broren min, han var litt ensom, men det var det, sier Bjørn Tore.

500–600 hvert år

Folkehelseinstituttet oppgir at det er mellom 500 og 600 mennesker som tar livet sitt i Norge hvert år. Medianalderen er 47 år. Det betyr at halvparten av dem som tar livet sitt er yngre enn 47 år, mens halvparten er eldre enn 47 år.

– 600 i året er to om dagen. Og hver og en av dem er en hel begravelse, en dødsannonse, en familie som mister noen og en sorg. Og på toppen av det kommer tabu og skam, sier Bjørn Tore.

Fylkesvaraordføreren er en av dem som har engasjert seg sterkt i kampanjen:

– Tenk hvordan vi hadde reagert om 600 mennesker døde i trafikken, eller i arbeidsulykker hvert år? I tillegg til dem som tar livet sitt, så viser forskning at det er ti ganger som mange som prøver å ta selvmord. Vi må jobbe mot en nullvisjon her også, sier Marianne Chesak (Ap)

LES OGSÅ: Ny undersøkelse: Én av fem studenter sliter psykisk– Svært bekymringsfullt

Snakk om det

En undersøkelse som Stavanger universitetssjukehus fikk utført i 2017 viser at bare 21 prosent av oss ville spurt noen som er i en vanskelig situasjon eller som sliter psykisk om de har tanker om selvmord. Det er stikk i strid med rådet forskningen gir.

– Hvis du ser noen som sliter så er rådet krystallklart: få i gang en dialog, sier Bjørn Tore.

Han får støtte av fylkesvaraordføreren:

– Vi må tørre å spørre og ta det opp direkte. Se noen i øynene og spør rett ut når man spiser middag eller lunsj.

– Jeg snakker om dette i lunsjen og over kaffen. Det at jeg har stått fram fungerer ofte som en døråpner. Andre kommer ofte til meg og deler sin historie, sier Bjørn Tore.

Men han er klar på at det er enkelte ting man skal holde seg for god til å si.

– Det er forferdelig å høre at noen kan si at et selvmordsforsøk bare er et rop om hjelp eller at man kommer med kommentarer som «livet er like hardt for alle» og «det er bare å ta seg sammen». Det er stygt sagt, og det bidrar til skammen rundt selvmord.

– Rives i stykker

Som følge av selvmord blir mellom 5000 og 6000 pårørende sittende igjen hvert år. Tabuet rundt selvmord gjør at mange av dem må håndtere tankene alene.

– Som pårørende går du gjennom skam, skyld og sorg. Du gripes av frykt, frustrasjon og du rives i stykker av spørsmål. Mangel på åpenhet gjør at en må takle dette i stor grad alene. Det blir lettere hver gang man snakker om det, deler det, men det går ikke bort. Man må lære seg å leve med det, sier Bjørn Tore.

Mer fra Dagsavisen