Innenriks

Selskapene går så det griner

Statlig eide selskaper går like godt som de private. Selskapene regjeringen vil selge, økte utbyttet med 4 milliarder kroner i 2013.

I dag blir eierskapsmeldingen ferdigbehandlet i Stortinget. KrF og Venstre er blitt enige med regjeringspartiene om ikke å selge Kongsberg Gruppen, Flytoget og Statskog nå, men næringsminister Monica Mæland (H) har sikret flertall for å kunne selge seg ned i Telenor.

De fleste av selskapene med statlig eierskap går godt: Ifølge en gjennomgang fra E24, fikk staten et samlet utbytte på 25,7 milliarder kroner fra disse selskapene i 2013. Det er 4 milliarder kroner mer enn året før. Det mye omtalte flytoget hadde et resultat på 170 millioner etter skatt.

Likevel er Mæland opptatt av at vi skal ha mer privat eierskap.

Går godt uansett

– De selskapene der staten har eierskap på børsen, har gjennomgående greid seg bra. En trenger ikke selge seg ned for å bedre resultatene, sier sosialøkonom og historiker Einar Lie.

Han vil samtidig understreke at det heller ikke er slik at staten tilfører noe spesielt som eier.

– Jeg vil ikke si at staten er spesielt god eier, men det er vanskelig å si at de er en hemsko for selskapene med tanke på resultat, sier Lie.

Førsteamanuensis Espen Sirnes i finans ved Universitetet i Tromsø har kommet fram til at eierstrukturen har lite å si for avkastningen.

– Hvis man ser på de børsnoterte selskapene, er det ikke så stor forskjell på om de er privat eller statlig eid når det kommer til hvor god avkastning de får, sier Sirnes.

Han mener faktisk at det er gode grunner til at staten bør selge seg ned i kommersielle selskap, og plassere verdiene i Oljefondet, og at det gir lavere risiko.

– I og med at vi kan forventet samme avkastning der salgsinntektene blir plassert, påvirkes ikke statens forventede inntekt, men risikoen reduseres noe, sier Sirnes.

Skyndte seg sakte

Han advarer samtidig Mæland mot å godta det første og beste budet, når hun skal selge seg ned i selskap med statlig eierskap. Det er all grunn til å skyndte seg sakte, mener Sirnes. Det er næringsministeren enig i.

– En fullmakt er ikke et påbud. Det gir oss en mulighet til å gjøre en grundig og ordentlig vurdering ved alle sider av en eventuell reduksjon. Vi brukte ett år på en vurdering av Mesta, og trekvart år på Entra, og kom til ulike konklusjoner, sier Mæland til Dagsavisen.

Mesta ble ikke solgt i denne omgang, nettopp fordi staten ikke fikk den prisen de ønsket.

Telenors framtid

Når det gjelder Telenor, er regjeringen opptatt av at det statlige eierskapet ikke skal stå i veien for Telenors frihet. Det mener teleanalytiker Tore Aarønæs er klokt.

– At en større andel av Telenors aksjer er i spill kan gjøre det enklere for Telenor å inngå gode samarbeid, og det er bra for Telenor som teknologiselskap, sier Aarønæs.

Mer fra Dagsavisen