Selger PR-tjenester for 500 mill.

- Vi har et «hårete mål» om at bransjens byråinntekter skal komme opp i én milliard i 2016. Det avgjørende er ikke om vi klarer det eller ikke, det viktigste her er å ha mål å strekke seg etter, sier Morten Woldsdal til Dagsavisen.

Woldsdal er styreleder for bransjeforeningen KOMM, der alle de største PR-byråene i Norge er medlemmer. Til daglig er han leder for kommunikasjonsbyrået Leidar Consulting. Bransjen har lenge vært i vekst, og ferske tall fra KOMM viser at denne veksten fortsatte i 2012.

Samlede byråinntekter for medlemmene i KOMM var i fjor på nesten en halv milliard kroner. Bransjens «hårete mål» er med andre ord en dobling i løpet av de neste årene.

- Det er viktig å ha ambisiøse mål, sier Woldsdal.

Les også: Vil ha Listhaug-lov

Godt fornøyd

En rekke av de største PR-byråene kunne skilte med vekst i fjor. Men om de skal nå målet Woldsdal streker opp vil det kreve langt høyere vekst enn de har hatt det siste året.

- Det skapes inntrykk av at det er en bransje i eksplosjon både når det gjelder inntekter og antall ansatte, det viser disse tallene med all tydelighet at ikke er tilfelle. Vi er imidlertid godt fornøyd med bransjens vekst de senere årene, sier Woldsdal.

Bare en del av bildet

De samlede byråinntektene økte i fjor med 20 millioner fra året før, mens veksten de siste to årene har vært på hele 100 millioner kroner. Tallene inkluderer store byråer som Apeland, Burston Marsteller, First House, Gambit H & K, Geelmuyden.Kiese og JKL.

Omsetningen var i fjor på over 620 millioner kroner, en økning på over 150 millioner kroner på to år.

Dette er likevel bare en del av bildet. Woldsdal viser til at flere PR-byråer som ikke er medlem i KOMM har hatt vekst. Legger man til tallene fra disse regner han med tallet blir høyere.

Les også: Matgiganter hyret inn First House

Flere rådgivere

Antallet PR-rådgivere øker i takt med inntektene. I 2012 var det 337 rådgivere ansatt i medlemsbyråene i KOMM, mot 331,5 året før, 292 i 2010 og 268 i 2009.

Et av de byråene som har vokst mest er First House. Siden starten i 2010 har byrået doblet antallet ansatte fra 14 til 28 og økt byråinntektene med nesten 30 millioner kroner.

- Hardt arbeid og kvalitet i leveransene, svarer administrerende direktør Per Høiby i First House på spørsmål om hvor veksten kommer fra.

Les også: Foreslår lobbyregister

Listhaugs liste

Det har stormet rundt PR-bransjen, i takt med at sentrale politikere har gått fram og tilbake mellom politikken. Sist ute er landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) som gikk direkte fra First House til regjeringen. Også tre av statssekretærene i den blåblå regjeringen har bakgrunn fra bransjen. Nå er hun under hardt press for å offentliggjøre kundelista.

- Informasjonssamfunnet har tilspisset seg veldig de siste ti-femten årene og kampen om oppmerksomheten blir større og større, sier First House-sjefen og anslår at 50 prosent av virksomheten dreier seg om politikk og samfunnsliv, den øvrige om virksomhetskommunikasjon. Halvparten av rådgiverne jobber med politikk og samfunn, mens resten jobber med næringsliv og finans.

Les også: - Listene eller Listhaug må ut

Nettverk

First House har en rekke rådgivere med tung politisk bakgrunn, deriblant eks-statsrådene Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og Morten Andreas Meyer (H). Det er personer med mektige nettverk i politikken, men Høiby har gjentatte ganger insistert på at de ikke selger nettverk.

- Det vi bidrar med er politiske forståelse. Vi hjelper kundene med å bli hørt av myndighetene, med kommunikasjon, med å finne kjernen i problemstillinger og til å forstå de politiske prosessene.

Han gjentar at de ikke selger nettverkene rådgivere som Hanssen og Meyer kan skilte med.

- Du vet også at nettverk er en flyktig greie. Så om vi hadde hatt det som en forretningsidé ville det vært en relativt kortvarig affære, sier Høiby.

- Relativt liten del

Ifølge Woldsdal utgjør lobbyvirksomhet mot politiske prosesser en relativt liten del av den samlede omsetningen i bransjen. Han sier han ikke har oppdaterte tall for det.

- Men jeg vil anslå at myndighetskontakt, som vi kaller det, kanskje står for mellom ti og 20 prosent. Det er et veldig viktig område, men ut fra en samlet vurdering av hva vi driver med totalt, er det en relativt liten del. I alle fall ut fra den oppmerksomheten det får, sier han.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no

[ Les også leder på Nyemeninger.no ]