Innenriks

Seks av ti har etterlønnsavtale

Sykehustopper går ikke tomhendt fra jobben. 16 av 28 helseforetak har avtaler om etterlønn til administrerende direktør.

Bilde 1 av 2

Samtidig har åtte av 28 helseforetak avtaler om sluttvederlag til administrerende direktør.

Best stilt er likevel toppsjefen ved Nordlandssykehuset. Der er det lagt til rette for både sluttvederlag, etterlønn og retrettstilling for administrerende direktør.

En årslønn i etterlønn

Dette går fram av en gjennomgang gjort av helseforetakene selv, koordinert av Helse Nord. Bakgrunnen for gjennomgangen er Stortingets vedtak i juni i fjor, hvor regjeringen ble bedt om å «vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Dette ble aktualisert i og med avgangen til administrerende direktør Bjørn Erikstein ved Oslo Universitetssykehus i slutten av juni. Selv om Erikstein valgte å gå av på eget initiativ, fikk han likevel ett års etterlønn, etter at det først var blitt avtalt at han skulle fortsette som spesialrådgiver ved sykehuset.

Nå konkluderer helseforetakene like fullt i sin gjennomgang av vilkårene for toppsjefene sine, med at det ikke er nødvendig å «etablere et felles normativt rammeverk for bruk og innretning av slike avtaler ut over statens retningslinjer.»

Les også: (+) Ser rødt om lønn – vil stanse mulige nye Erikstein-avtaler

FORSVARER AVTALE: Helseminister Bent Høie (H). FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX
Helseminister Bent Høie (H) forsvarer avtalen. Foto: Terje Pedersen/ NTB Scanpix 

– Bukken og havresekken

Dette provoserer Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt.

– Her blir det bukken og havresekken når helseforetakene selv har vurdert sin egen praksis med avlønning og godtgjøring av ledere, og konkludert med at de ikke ønsker nye regler. Stortinget har bedt om at praksisen med sluttavtaler strammes inn. Det må ministeren og regjeringa ta politisk ansvar for, siner Martinussen.

Som Dagsavisen skrev 2. juli, har Rødt bedt om helseminister Bent Høies (H) vurdering av stortingsvedtaket fattet i juni i fjor, opp mot Eriksteins avtale om etterlønn. Nå foreligger svaret.

Her går det fram at Høie ikke ser noen grunn til å kritisere Eriksteins avtale. Høie synes tvert imot at «helseforetakets styreleder (Gunnar Bovim, journ. anmrk.) har gitt et godt svar på den situasjonen som oppstod.»

– Styreleder har i flere nyhetsmedia uttalt at administrerende direktør har tatt et betydelig ansvar for at Oslo universitetssykehus skal kunne komme videre i en svært tilspisset situasjon. Hvis administrerende direktør hadde fortsatt videre kunne situasjonen ha tilspisset seg ytterligere, påpeker Høie i sitt svar til Rødt.

– Når administrerende direktør da valgte å gå, så bør han ikke komme vesentlig dårligere ut av dette enn om han ikke hadde gjort det, fortsetter Høie.

Martinussen kjøper ikke denne argumentasjonen.

– Det er urovekkende at helseministeren ikke ser hvor urimelig denne sluttavtalen er. At en leder som selv sier opp jobben, skal få 1,7 millioner kroner i ferielønn uten arbeidsoppgaver, samtidig som fødeavdelinger sommerstenges og jordmødre sies opp, er bensin på bålet for et helseopprør som allerede er i gang i hele landet, mener hun.

Les også: (+) Her er historien om hvordan en toppleder i offentlig sektor skulle komme så godt som mulig ut av sitt eget valg om å slutte i direktørjobben.

– Spesielt utsatt

Høie, på sin side, peker på at «dette er en sektor hvor man må erkjenne at ledere er spesielt utsatt».

– Da vil man rekrutteringsmessig stå svakt hvis man i tillegg ikke opererer med vilkår på linje med annen statlig virksomhet, skriver Høie.

Når det gjelder stortingsvedtaket fra juni i fjor, viser Høie til de statlige retningslinjene for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel. Av disse retningslinjene, som også gjelder for helseforetakene, framgår det at sluttvederlag og lønn ikke bør overstige 12 månedslønner, og at sluttvederlag ikke bør benyttes når lederen har tatt initiativ til oppsigelsene.

– Det er med andre ord allerede et etablert krav overfor helseforetakene, gjennom min eierstyring, at man ikke bør benytte sluttvederlag når lederen har tatt initiativ til oppsigelsen, skriver Høie.

Likevel aksepterer han altså at det for Eriksteins del ble et annet utfall fordi «løsningen som er valgt (...) synes som noe alle parter er tjent med.»

– Høie leser Stortingets bestilling slik det passer ham. Han ble bedt om å sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv tar initiativ til oppsigelse, og svarer med å forsvare at akkurat dette har skjedd ved Bjørn Eriksteins avgang, konstaterer Martinussen.

Mer fra Dagsavisen