- Se til Oslo, ikke Sverige

I skoleprivatiserte Sverige har regjeringen nettopp besluttet å gå inn med en økonomisk krisepakke til skoletilsyn. Årsak: Svenske friskoler er utenfor kontroll.

I Dagsavisen i mai meldte Sveriges nest største private skolekonsern, JB Education, sin mulige interesse for et framtidig norsk skolemarked. En måned senere kom det som et sjokk på svenske lærere og elever da selskapet ble begjært konkurs med en samlet gjeld på nærmere en milliard kroner.

Samtidig fortsetter skoleprestasjonene til de svenske elevene å falle.

Nå advarer både skoleprofessor og økonomi­ekspert mot et norsk privatiseringseksperiment.

Les også: Splittet i synet på privatskoler

Les også: Slusene skal åpnes for privatskoler

Flere skandaler

- Det er ingen grunn til at verken Norge eller Høyre skal lære av svenskenes skole­privatisering. Derimot bør Høyre-leder Erna Solberg se til Oslo der hennes eget parti styrer den offentlige skolen ved å ta tak i utfordringene og møte dem med tiltak, sier professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda.

- Den Høyre-styrte Osloskolen er det beste beviset på at offensiv skolepolitikk ikke handler om privatisering, men tvert imot om faglig og politisk interesse for forandring - og ikke minst initiativ og handlekraft, sier Haug, som ledet evalueringen av skolereformen Reform 97.

Han mener alle kommuner og hele Skole-Norge har noe å lære av måten Osloskolen styres på.

Men til tross for at Norge har et minimalt privat innslag i denne sektoren sammenlignet med Sverige, er flere skole- og barnehageaktører i Norge allerede blitt avslørt for uregelmessigheter:

I 2008 måtte John Bauer-gymnaset i Oslo takke for seg etter økonomisk rot og ulovlig bruk av statsstøtte.

I fjor dokumenterte VG at flere skoler i Norges største privatskolekjede, Akademiet, mottok betydelige summer i statsstøtte, mens en god slump penger havnet i lomma på eierne.

Utdanningsdirektoratets tilsyn med Akademiet-skolene og Bergen Private Gymnas avdekket omfattende brudd på privatskoleloven. I juni i år ble skolene bedt om å tilbakebetale over 18 millioner kroner i statstilskudd, og endre praksis for kjøp av tjenester fra nærstående selskaper.

I august ble et ektepar dømt til fengsel for grov utroskap og grovt bedrageri knyttet til drift av private barnehager i Oslo.

[ Slik er situasjonen etter de siste målingene ]

Les også: Lover profittfrie skoler

Risikosport

Professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Jarle Møen, mener erfaringene både i Norge og Sverige tilsier at man bør gå varsomt fram.

- Det som har skjedd illustrerer at dette er vanskelig og taler for å holde eksperimentet med privatisering i skolen til småskalautprøving i første omgang, sier NHH-professoren.

I Sverige vedgikk moderaternas skoleminister Jan Björklund nylig at kontrollen med de private friskolene har vært altfor dårlig. Skoleinspeksjonen som skal føre tilsyn mangler kompetanse til en dypere gransking av skolenes økonomi.

Ifølge Jarle Møen vil kommersielle skoleaktører kunne skjule den reelle finansielle situasjonen, samtidig som utbytte tas ut ved hjelp av høy husleie, lønninger og kjøp av tjenester.

- For elevene står minst et års planlagt utdanning på spill. Økt privatisering krever et tilsyn som kan vurdere soliditet, seriøsitet og langsiktighet. Det er svært uheldig om vi tiltrekker oss aktører som spekulerer i å ta toppen i et marked eller spesialiserer seg på å betjene spesielt betalingsdyktige grupper, sier han.

Les også: Krittklare fronter i karakterkamp

Veiskille

Han mener det er paradoksalt at Høyre åpner for flere privatskoler uten å åpne for utbytte.

- Uten profitt som kan holdes tilbake i selskapet, vil ikke skoleeierne kunne bygge opp egenkapital og ha en økonomisk buffer for langsiktig og trygg drift i et svingende marked. Hvis myndighetene heller ikke garanterer for drift, er det stor risiko forbundet med kommersiell skoledrift, ifølge Møen.

Professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda mener Norge står ved et veiskille.

- Den storstilte privatiseringen i svensk skole har økt de sosiale skillene. For 20 år siden lå Sverige godt an i internasjonale skoletester. Siden da har resultatene falt i takt med økt privatisering, nasjonal testing og skoleinspeksjon. Finland gikk stikk motsatt vei, og har styrket sin posisjon. Spørsmålet blir hvor Norge vil gå, sier Haug.

karin.fladberg@dagsavisen.no

Les også: - Høyrebløff om privatskoler

«Den storstilte privatiseringen i svensk skole har økt de sosiale skillene.»

Peder Haug, professor i pedagogikk

«Uten profitt som kan holdes tilbake i selskapet, vil ikke skoleeierne kunne bygge opp egenkapital.»

Jarle Møen, professor NHH

PRIVATSKOLER

I dag har Norge 172 private grunnskoler og 86 private videregående skoler. Det betyr at rundt tre prosent av grunnskoleelevene og cirka sju prosent av elevene i den videregående skolen, går på privatskoler. Andelen øker. I Utdanningsdirektoratet ligger 53 søknader om å starte nye privatskoler høsten 2014.

Norske fag- og friskolers landsforbund anslår at Norge kan få 250 nye privatskoler de neste ti årene ved et regjeringsskifte. Det vil øke andelen privatskoler fra fem til ti prosent. Realfagsgymnas, internasjonale skoler og idrettsungdomsskoler, er blant tilbudene private aktører allerede har varslet. I tillegg erstatter privatskoler nedlagte offentlige skoler.

I Sverige er 16 prosent av grunnskolene og nesten halvparten av de videregående skolene private. Tolv prosent av grunnskoleelevene går på skoler som tar ut overskudd. I Finland, der elevene ligger i verdenstoppen, finnes ikke privatskoler. De satser alt på en god offentlig skole.