Oljeinvesteringene må umiddelbart reduseres. fastslår FNs klimapanel, men noe av det første olje- og energiminister Tord Lien (Frp) la til rette for, var 40 nye år med oljeutvinning på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. FOTO: CARINA JOHANSEN/NTB SCANPIX

Satser på feil hest

KLIMA: Tusenvis av milliarder må årlig investereres i fornybar energi og på energieffektivisering, hvis kloden skal reddes.

Samtidig må investeringene i olje og annen fossil energi reduseres med 20 prosent hvert eneste år fram mot 2030, for å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader. Det tilsvarer et kutt på 180 milliarder kroner i året.

Dette slår IPCC, FNs klimapanel, fast i sin tredje delrapport som legges fram i morgen, men som Dagsavisen allerede har fått tilgang til.

 

Gjør noe helt annet

Klimapanelets anbefalinger står i skrikende kontrast til hva den norske regjeringen legger opp til i de kommende årene.

- Det er enorme mengder olje og gass på norsk sokkel. Å framstille norsk sokkel som en solnedgangsaffære er et premiss jeg ikke er villig til å kjøpe, uttalte olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til NTB i desember.

Han ser for seg at olje og gass vil være «en del av energimiksen i generasjoner framover».

Så sent som 31. mars la IPCC fram sin forrige delrapport. Her går det fram at klimaet allerede har begynt å endre seg, med alvorlige konsekvenser for mennesker over hele verden. Uten kraftige kutt i utslippene av klimagasser, vil det bli mye, mye verre.

Fortsatt har vi en liten sjanse, hvis vi handler umiddelbart og i svært stor skala, går det fram av den tredje delrapporten. Spørsmålet er bare om det finnes politisk vilje til å fatte de rette vedtakene, for mye tradisjonell politikk må kasseres for å oppnå målet om et levelig klima i framtida. Ikke minst norske politikere vil bli stilt overfor enorme utfordringer, i og med vår store oljeavhengighet.

 

Utslippene vokser

* Mellom 73 og 86 prosent av de fossile reservene må bli liggende ubrukt, hvis vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

* Vi kan tillate oss å bruke om lag halvparten av olje- og gassreservene hvis vi slutter å bruke kull.

Men kullet forblir ikke i bakken. Siden 2000 har tvert imot forbruket vokst. Det har bidratt til at utslippene av klimagasser nå øker mer enn tidligere. Gjennomsnittlig økning var på 1,3 prosent mellom 1970 og 2000. Det påfølgende tiåret var veksten på 2,2 prosent.

For å unngå videre global oppvarming må politikerne også klare å overbevise velgerne om at vi må redusere forbruket vårt i årene framover.

- Utslippene kan i betydelig grad bli redusert gjennom endringer i vårt forbruksmønster, fastslår klimapanelet og nevner følgende eksempler:

* Mindre reising.

* Mer energieffektive husholdninger.

* Kjøp av kvalitetsvarer med lengre levetid.

* Mindre kasting av mat.

* Endrede matvaner.

 

Penger til fattige land

Samtidig må de rike landene bidra med tusenvis av milliarder kroner til de fattige landene hvert eneste år. Mesteparten av investeringene som kan bidra til utslippskutt, må nemlig skje i land utenfor OECD. Overføringene fra de rike landene kan blant annet sikre milliarder av mennesker fornybar og ren energi, i stedet for klimafarlige alternativer.

Det at bybefolkningen vil dobles fram mot 2050, gir også muligheter. Tusenvis av byer som ennå ikke er bygd, kan bli lavutslippssoner, hvis de riktige grepene tas.

Uten slike og lignende tiltak ligger det an til en dobling av utslippene fra transportsektoren og en økning i utslippene fra boligene med inntil 150 prosent, fram mot 2050.

tor.sandberg@dagsavisen.no

 

 

Klimapanelet

IPCC, FNs klimapanel, legger fra sin tredje delrapport i morgen.

Den omhandler utviklingen i globale utslipp av klimagasser og mulige tiltak og virkemidler for å redusere utslippene.

Delrapporten er basert på nær 10.000 vitenskapelige publikasjoner og analyse av rundt 900 framtidsscenarioer.

Den norske lanseringen skjer i regi av Miljødirektoratet med blant annet klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H), til stede.

Kilde: Miljødirektoratet