Sans 
for seier

Interessen for å konkurrere er velkjent blant toppidrettsutøvere, men «konkurranseinstinkt» er egentlig ikke et faglig begrep. Et instinkt er nemlig et medfødt anlegg - et ulært adferdsmønster - som hjelper en art til å overleve. Instinkter beror på nerveimpulser fra hjernen, som er utløst av sanseapparatet, og som igjen utløser automatiske reaksjoner eller handlingsmønstre. Dette kan dreie seg om en medfødt drift til å formere seg, eller en naturlig disposisjon til å beskytte seg, markere revir eller jakte.

Alle arter konkurrerer imidlertid om forskjellige typer ressurser, også mennesker - fra jobb og lønn til ektefeller og seksualpartnere.

- Det som skiller konkurrentene er graden av evner, ønsket om sosial dominans og interessen for å oppnå forskjellige ressurser. Innen idrett kommer i tillegg interessen for selve konkurransen, sier professor og evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU.

- Og i alle hierarkier finnes det enkelte på toppen som jobber ekstra hardt - motivert av å bli aller best, legger Kennair til.

Ønske om å bli best

Ifølge førsteamanuensis ved Seksjon for coaching og psykologi ved Norges idrettshøgskole, Frank Eirik Abrahamsen, motiveres de fleste toppidrettsutøvere både av selve konkurransen og av ønsket om å bli best.

- Utøverne finner gjerne glede i å konkurrere mot og vinne over andre, men også i å slå sine egne resultater, sier han.

- Og skal du bli god og gjøre det godt i konkurranser, er det viktig å holde denne idrettsgleden ved like. Erfaringsmessig kommer du lenger med det vi kaller «harmonisk passion», eller gledesstyrt innsats, enn med «obsessive passion» - en mere tvangsmessig type trening mot konkurranser. Den fører fort til utbrenthet, påpeker Abrahamsen.

Klar for OL

- Jeg har et ekstremt konkurranseinstinkt, og det har jeg hatt siden jeg var barn, forteller langrennsløper Eldar Rønning.

Rønning har blant annet vunnet fire VM-gull i stafett, og til sammen seks gull i NM på ski. Om få dager står han klar på startstreken under OL i Sotsji.

- Konkurranser har alltid vært en del av livet mitt, og jeg har bestandig likt å konkurrere - i alt egentlig, både på skolen og blant venner, i lek og i idrett, sier toppidrettsutøveren.

Lek

Mange toppidrettsutøvere har begynt med både trening og konkurranser allerede som svært unge, og de fleste barn liker generelt godt å måle krefter.

- Alle barn synes det er gøy å vinne og få medaljer. Men vil man nå langt på sikt, bør nok hovedfokuset fram til 11-12-årsalderen være læring og mestring framfor ensidig medaljejag. Det skal være artig å holde på med idrett, og det bør kjennes trygt å teste ut nye ting på trening. Man må finne glede i det å utvikle seg, sier Abrahamsen og understreker:

- Det er dessuten viktig å aldri gi opp. Og da er det avgjørende å få mye ros for innsats - ikke bare for prestasjon. 
(NTB Tema)